Hjelpemidler? Nei, takk!

Det er vel ett år siden jeg og hun som har hjulpet meg/hjelper meg diskuterte min vekt. Jeg tippet 35 kilo ned, hun tippet litt mer. Sannheten er at ingen av oss hadde peiling. Vi kan begge bomme grovt, uten at det betyr noe. Jeg har ikke vært opptatt av vekten, forbrenning, puls og skritt. Hun har heller ikke vært det, og dermed har jeg ikke kjøpt duppedingser for ulike målinger på egen kropp. 

Jeg er den første til å innrømme at det kunne vært spennende å vite hvor tungt jeg var 12. september 2015. Det kunne også vært interessant å vite min egen vekt i dag, men ettersom jeg hver dag ønsker å finne den gode følelsen har kroppsvekten vært underordnet. Dersom vekten i dag hadde vist 150-160 kilo ville det vært en stor nedtur, så stor nedtur at jeg ville fått en knekk. Dermed har valget vært ganske enkelt. 

Jeg har ei mor som truer med å kjøpe meg en badevekt. Jeg har sagt at jeg skyter henne om hun gir meg en slik gave. Ettersom hun vet jeg aldri har holdt i et skytevåpen, skjønner hun at det er tomme trusler, trusler sagt på fleip. Hun har fortsatt ikke kjøpt meg badevekt og det er jeg glad for. 

Jeg ble veid på sesjon tidlig på 90-tallet og jeg mener «badevekten» viste 125 kilo. I en del år på 90-tallet hadde jeg kontroll på kiloene, tror jeg. Jeg handlet veldig mye klær på de samme butikkene i Honningsvåg, og brukte lenge de samme størrelsene. På begynnelsen av 2000-tallet ble buksene og skjortene små, og siden den gang har det raskt gått «gal vei». 

Mhm nesten på mitt største. Bildet fra 3. mars 2015, Instagram.com. 

Jeg har en tanke om at jeg skal veie meg når jeg nærmer meg hundre kilo. Om jeg er 98 eller 102 kilo når jeg en gang går på vekten, har ingen betydning. Hvis jeg er 120-125, vil det være en stor nedtur. Så stor nedtur at jeg er usikker på om hodet tåler det. Om det er ett eller tre år til jeg går på vekten, vet jeg ikke i dag. Jeg leter etter den gode følelsen, badevekten kan gi meg det motsatte 

Jeg har venner som måler forbrenning etter trimturer og trening. Ettersom en vanlig trimtur omtrent betyr en Snickers i forbrenning, avstår jeg fra målinger. Jeg har spist mange tusen sjokolader, og får ikke trimturene målt opp mot inntaket til å bli et nullspill. Det finnes ikke dager nok i livet til at jeg skal forbrenne bort alle sjokoladene, er min tanke. Dermed avstår jeg fra målinger. Så lenge jeg finner den gode følelsen og føler fremskrittet, trenger jeg ikke målinger. Sært? Ja kanskje, men det er helt i orden å være sær! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #jogging, #trening, #helse 
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...) 

Én kommentar

05.09.2017 kl.13:33

Vekta kommer med julenissen 😀

Skriv en ny kommentar

feitsomfaen

feitsomfaen

44, Nordkapp

Har vært igjennom eller jobber fremdeles med et livsstilsendringsprosjekt. Nå er ny og bedre livsstil en naturlig del av livet.

Kategorier

Arkiv

hits