Lillebroren min til meg: -Du har spist mye potetgull du

Denne bloggposten skulle jeg egentlig skrive 12. september, men jeg har allerede bestemt meg for hvordan bloggposten om 12 dager skal bli; trolig den siste på denne bloggen. Jeg gruer meg til å skrive den! 

Jeg har i noen måneder tenkt på hvordan det kunne gå så galt med vekten min, og hvorfor jeg dro det så sabla langt? Jeg har ingen gode svar på spørsmålene. Jeg har hatt et godt og morsomt liv, uten helseplager. Jeg har ikke brydd med meg om for eksempel damer, og har ikke hatt behov for å se bra ut. Det er jobb og interessene jeg har som har betydd alt. For meg er det irriterende å stille spørsmål uten at det kommer gode svar. Dette er én av gangene. 

Jeg husker ikke hele diskusjonen eller når den var, men den var på kjøkkenet til gamla; altså muttern. Lillebroren min studerte meg, kikket på magen min og sa: -Du har spist mye potetgull du. 

Jeg måtte meddele til bruttern at jeg var enig, og jeg antar vi tenkte på det samme. Da vi var unge, jeg tidlig i tenårene, hadde brødrene samlinger i huset nesten hver eneste dag. Det var videofilm, Coca Cola, store poser potetgull og sjokolader. Tre brødre drakk litervis med cola, flere potetgullposer og ganske mange sjokolader. Ettersom dette skjedde nesten hver dag, oppdaget de fleste at jeg la på meg måned for måned. Brødrene mine holdt seg langt bedre, trolig på grunn av den fysiske aktiviteten. Jeg inntok godterier helt frivillig, det var mitt valg. Jeg angrer ikke, men jeg burde nok muligens trent på en eller annen måte. 

Interessen for film og serier har jeg beholdt. I dag skal jeg gjøre det samme som jeg gjorde da jeg var ung. Jeg skal se Netflix-serien Narcos, skal drikke cola og spise litt snop. Forskjellen på nå og meg før, er at det er stopp i morgen. Søndag er jeg tilbake til det relativt restriktive inntaket av mat.  

Fredager er deilige dager, det er sjokoladedager! 

Narcos ja. Det er underholdning, men også politikk for meg; én av mine virkelige interesser. Når jeg ser Narcos og Netflix har allerede sluppet to sesonger av serien, tenker jeg på krigen mot narkotika. En mislykket krig serien skildrer på en god måte. 

I går fikk jeg spørsmål av en næringslivsleder i Honningsvåg om jeg skal ta vekttapsoperasjon? Mitt svar er nei! Jeg er for at hvert enkelt menneske skal få gjøre hva de vil med egen kropp, men for meg er operasjon utenkelig. Jeg har bedt venner slå meg i hodet om jeg noen ganger hinter om operasjon. Skulle det skje er jeg virkelig syk! 

Jeg blir aldri tynn, jeg har aldri vært tynn. I deler av familien går det en historie om at jeg ikke tok av meg ryggsekken i barnehagen som veldig ung. Ja, jeg har gått i barnehage i ett år. Årsaken til at tantene ikke fikk ryggsekken min, var visstnok at jeg var redd noen skulle ta matpakken. Enten var jeg veldig glad i mat som treåring eller så skjønte jeg allerede da at eiendomsrettighetene stod relativt svakt i Norge. Jeg antar at jeg var glad i mat, men i dag vet jeg at eiendomsrettighetene ikke har høy kurs verken i befolkningen eller på Stortinget. 

Til alle Narcos-supportere: Kos dere i kveld! Sesong tre skal visstnok være rå som f...

#Livsstilsendring
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...) 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

feitsomfaen

feitsomfaen

44, Nordkapp

Har vært igjennom eller jobber fremdeles med et livsstilsendringsprosjekt. Nå er ny og bedre livsstil en naturlig del av livet.

Kategorier

Arkiv

hits