Livsstilsprosjektets største prestasjon!

Det jeg nå skal fortelle er ikke en prestasjon for et gjennomsnittlig menneskene. For meg er det ganske stort, spesielt etter at jeg vet hvor ille det stod til for snart to år siden. Jeg har vært gjennom mye siden 2015, uten bruk av helsevesen og ulike preparat. Jeg har hatt en personlig trener som trolig hadde verdens vanskeligste oppgave, men det har jo gått bra. 

På Nordvågveien har jeg møtt mange som har jogget. Det har sett tøft ut i møtene med joggerne Stig Rune Samuelsen, Runar Nørstad, Bjørn Andersen, Bengt Agnar Hansen Seljeb og andre. Jeg har vært sikker på at jeg skulle gjøre det samme en dag, bare vært usikker på når og hvor vondt det ville bli. 

I noen dager har jeg vært fast bestemt på joggetur på neste godværsdag. Den siste uken har jeg kjent ekstra godt på knærne og leggene. Jeg har vært usikker på om enkelte kroppsdeler tålte joggetur. Foruten et fall på en fest på fredag, et fall der jeg slo rumpa kraftig, har kroppen fungert fint. Nøkkelen er hodet og jeg forberedte hjernen på masse smerte. 

I ettermiddag var det fint vær. Jeg forhørte meg litt før jeg gikk fra jobb om det var vær for shorts. Da det ble bekreftet, var det klart for joggetur fra Honningsvåg til Nordvågen med retur tilbake til Turngata. 

Trening og jogging er ikke ukjent for meg. Jeg trente hardt, faktisk hardt da jeg var 12-13 år. Jeg svømte og spilte fotball. Få tror på slike historier i dag, men det er faktisk sant. Fra midten av tenårene og fram til 2015 var fysisk aktivitet fremmedord for meg.  Det var så ille på jogging, at jeg har drevet løpetrening i Nordvågtunnelen noen ganger. Den første gangen jeg jogget i tunnelen for cirka ett år siden, holdt jeg det gående i tre meter. Det disset i valkene og jeg følte jogging var motbydelig for en så stor kropp. Siden har det gått seg til, heldigvis. 

I dag har jeg satt personlig rekord i lengde og tid på jogging. Det gikk ikke fort, men jeg løp og det gikk betydelig raskere enn vanlig gange. Jeg var klissvåt da jeg kom til Hjellplassen på tur til Nordvågen, men var ikke sliten og hadde ikke vondt. Min tolkning av svette i dag, var at kroppen fungerte slik den skal. 

Kun ett lite problem på turen på cirka én time (tror jeg). Ved Hjellplassen på tur tilbake, mistet jeg lyden på mobilradioen. Akkurat mens NRKs Studio 2 pratet om Commodore 64. Bedre datahistorier enn gode, gamle Commodore 64 finnes knapt. Hadde jeg gått, ville jeg stilt inn mobiltelefonen igjen. Som jogger var det umulig; jeg skulle jo ikke stoppe opp midt i løypa. 

Jogging er små skritt for et gjennomsnittlig menneske. For meg, et gigantisk fremskritt. #Stolt

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #jogging, #trening 
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»

Én kommentar

linnogjohnny

19.08.2017 kl.13:19

Vi heier på deg - fin historie. Det viktige er å ikke gi opp.

Skriv en ny kommentar

feitsomfaen

feitsomfaen

44, Nordkapp

Har vært igjennom eller jobber fremdeles med et livsstilsendringsprosjekt. Nå er ny og bedre livsstil en naturlig del av livet.

Kategorier

Arkiv

hits