Spørsmål til den personlige treneren: Hvor tøff er en halvmaraton?

Mellom fotballkamper og reklame for Nordkapp Filmfestival, har det vært en liten diskusjon mellom meg og treneren i kveld om halvmaraton. Ja vi har fått en god idé, men det er ikke sikkert at ideen blir gjennomført. Jeg tror kanskje halvmaraton er morsommere i mitt hode enn i virkeligheten. En halv maraton, det er sabla langt altså. Jeg og maraton, det er litt som Eddie The Eagle og skihopping. 

Jeg spurte treneren min om hvor tøft et slikt løp vil være for meg? 

I motsetning til mange andre, er hun ganske ærlig mot meg i livsstilsprosjektet. Hun sier det ofte slik det er. Jeg fikk klar beskjed, at halvmaraton trolig ville være greit for meg med riktige forberedelser. Riktige forberedelser betyr regulering av kostholdet med mye mindre juice. Tanken på at jeg skal drikke mindre juice eller blande ut Coop-juicen med iskald Farris, er litt skremmende. Jeg misliker Farris og ettersom jeg spiser veldig lite, har jeg blitt avhengig av juiceflaskene. Jeg har hele tiden vært klar over at juicen ikke er sunn, men det har fungert så fint. Helt til den litt syke ideen om Liverpool halvmaraton i mai 2018 kom på bordet i går over en betydelig mengde brennevin. 

Jeg vet jo at jeg kan kutte juiceinntaket når jeg vil eller blande den ut med Farris. Det er kun å forberede hodet på de drastiske endringene. Spørsmålet er om jeg er villig til å foreta grepet for å bli enda sunnere enn jeg allerede er. 

Liverpool Maraton, det er galskap det! Herlig galskap! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #maraton, #Liverpool, #YNWA

Liverpool halvmaraton

Jeg har en venn som setter Liverpool Fotballklubb over alt annet. Først Liverpool, deretter barna og kona. Vi har oppigjennom årene hatt mange diskusjoner der han prøver å få meg med til Liverpool, for øl og fotball. Alltid, alltid, har jeg sagt nei. Det frister ikke. TV-fotballen er bedre enn stadionopplevelsen. 

I går var vi på fest i Gjesvær, ei vakker bygd i Nordkapp. Sånn virkelig vakker bygd med en ganske liberal befolkning. Gjesværinger er ikke som oss andre! På festen kom Malin, en politidame i Honningsvåg. Hun hadde på seg uniformen. Når jeg ser Malin i uniform, smelter jeg. Det finnes ikke så mye vakrere i verden enn Malin med håndjern og uniform. Liverpool-kompisen oppdaget mine svakheter, la hånden på låret mitt og sa: Liverpool halvmaraton, våren 2018? 

Ettersom jeg var i det amorøse hjørnet sa jeg ja. Halvmaraton, hvor vanskelig kan det egentlig være? Det er omtrent dobbelt så langt som Honningsvåg, Nordvågen, Nordvågen, Honningsvåg. Det er lengder jeg løper på dårlig dager. Liverpool halvmaraton tenner meg, og etter noen mil på asfalt; pub. Masse pub! 

Målsettingen for 2018 er klar, Liverpool halvmaraton! Alexander Eliassen og Malin Andreassen har skylden. 

Jeg vil ha Kurt Ulriksen med på laget, som hare! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #maraton, #Liverpool, #YNWA 

Fantastisk radiopremiere på NRK

Jeg skryter på meg at jeg hører mye på Luksus Leverpostei når jeg går trimturer. Sannheten er litt annerledes. Jeg hører stort sett på kvalitetsradioprogram, først og fremst på NRK-kanaler. 

Nordvågen i dag. Nam! 

I dag da jeg jogget var NRK P2 på ørene. Jeg opplevde en radiopremie, fantastisk interessant sending i det statlige selskapet. Jeg er ikke tilhenger av statlig krinkastning for skattefinansierte penger, men i motsetning til veldig mange andre liberalister har jeg lite stygt å si om NRK. 

I dag var det premiere på Røverradion, radio laget av innsatte i norsk fengsel. I premieresendingen fikk vi informasjon om alt fra bøter i kriminelle miljø til hvordan sende brev fra fengsel. 

Et veldig annerledes radioprogram som er på lufta hver lørdag. 

Det kan være at jeg er veldig sær, men denne delen av justispolitikken interesserer meg. Trolig fordi jeg har vært innsatt i Vadsø kretsfengsel i to lange perioder på grunn av militærnekting. Før mitt opphold i Vadsø var jeg for strengere kår for innsatte. Det er et standpunkt jeg har endret etter to opphold innenfor murene. 

Vil du vite mer fengselslivet, hør Røverradion! Dette var god radio! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #jogging, #trening, #nrk, #radio 

Bent Johan Mosfjell har en flott mage!

Torsdag kveld kikket jeg på et foredrag Bent Johan Mosfjell holdt for Liberalistene i Oslo. Han sprudlet, han var god og han inspirerer liberalister. Jeg er veldig liberal, men Mosfjell slår meg på mange av områdene. 

Selv om jeg og Mosfjell ikke ser hverandre ofte, har vi et spesielt forhold. Min beundring for han er stor. Han var én av fire som stod på telefonlisten min da jeg satt i fengsel for militærnekting. Hver uke ble jeg pepret med ideologi på telefon i Vadsø. 

Den samtalen jeg husker best med Bent Johan Mosfjell, er da vi begge var unge og veldig lovende. Vi snakket om ting og tang, og han spurte meg om ikke tiden var moden for at jeg skulle legge om livsstilen til et langt sunnere liv.  Jeg avviste forslaget, og diskusjonen om livsstil var over. Mosfjell er én av dem som skjønner at så lenge handlinger skjer frivillig, er det meste OK.  Som Mosfjell så godt sier det selv: «Min kropp er mitt tempel». 

Jeg innrømmer at jeg ble giret av foredraget Mosfjell holdt, men det første jeg la merke til var klærne; skjorte og shorts, omtrent som jeg går kledd hjemme. Deretter var det magen, en stor og fin mage. Mosfjell har blitt litt småtjukk, og jeg liker den store og fine magen på Norges mest liberale mann. Småtjukk ja, men han strålte foran medlemmene i Norges eneste liberalistiske parti. 

Bent Johan Mosfjell, det var virkelig godt å se deg igjen! Og jeg liker magen din! 

Får du noen gange en sjanse til å oppleve Bent Johan Mosfjell live, benytt muligheten. Han girer deg opp til uante høyder! 

#Venner, #politikk, #Liberalisme 

Den perfekte dagen

Jeg visste da jeg våknet i dag, at det kommer til å bli en bra dag. Fredager er dager jeg spiser sjokolade og suger gelemenn. Fredager er ville dager, men dagene var råere tidligere. Kroppen trenger ikke så mye snop som før.

Når jeg legger meg i natt, har jeg trolig dårlig samvittighet for alt det usunne jeg har spist. Den samvittigheten er god å ha resten av uken, dager der jeg spiser minimalt. 

Jeg har venner som synes det er uforståelig, at jeg én dag i uken gir blaffen i alt. De mener kiloene ville rast av kroppen om fredagene ikke var sjokoladedager. Vennene har trolig rett, men jeg har aldri brukt ordet slanking om det jeg driver med. Mitt prosjekt er livsstilsendring, om vekten står stille har ingen betydning for meg. 

Jeg har ikke veid meg og vet dermed ingen hvor mange kilo jeg har gått ned. Helt greit! Jeg kjenner på alt jeg gjør, at formen er god og at jeg trolig er på det letteste på noen tiår. Skulle jeg kuttet ut alt det usunne, kunne jeg like godt sagt adjø til livet. Liv handler om valg, og en del av valgene menneskene tar er usunne og ukloke. Det kaller jeg en naturlig del av livet. For meg har det vært kosthold og mangel på fysisk aktivitet, for andre er det for eksempel rusmidler. 

Nam! 

Sunniva 
En perfekt dag ble bedre da jeg besøkte Coop Prix i dag tidlig. Ettersom Coop lenge har vært fri for tropisk juice, kikket jeg ikke i skapet. Jeg tok juicen jeg har tatt de siste dagene. Sunniva Marie Kvingedal oppdaget det, selv om hun stod langt unna meg. Hun ropte: 
--Bønna, sjekk skapet da! 

Jeg gjorde som hun sa, og i skapet var det kommet mange og deilige flasker med tropisk juice.  Sjokolade, gelemenn og tropisk juice, fredag formiddag blir ikke bedre enn dette! Takk, kjære! 

#Sjokoladedag, #Fredag, #livsstilsendring, #gelemenn, #sjokolade, #tropisk 

Livsstilsprosjektets største prestasjon!

Det jeg nå skal fortelle er ikke en prestasjon for et gjennomsnittlig menneskene. For meg er det ganske stort, spesielt etter at jeg vet hvor ille det stod til for snart to år siden. Jeg har vært gjennom mye siden 2015, uten bruk av helsevesen og ulike preparat. Jeg har hatt en personlig trener som trolig hadde verdens vanskeligste oppgave, men det har jo gått bra. 

På Nordvågveien har jeg møtt mange som har jogget. Det har sett tøft ut i møtene med joggerne Stig Rune Samuelsen, Runar Nørstad, Bjørn Andersen, Bengt Agnar Hansen Seljeb og andre. Jeg har vært sikker på at jeg skulle gjøre det samme en dag, bare vært usikker på når og hvor vondt det ville bli. 

I noen dager har jeg vært fast bestemt på joggetur på neste godværsdag. Den siste uken har jeg kjent ekstra godt på knærne og leggene. Jeg har vært usikker på om enkelte kroppsdeler tålte joggetur. Foruten et fall på en fest på fredag, et fall der jeg slo rumpa kraftig, har kroppen fungert fint. Nøkkelen er hodet og jeg forberedte hjernen på masse smerte. 

I ettermiddag var det fint vær. Jeg forhørte meg litt før jeg gikk fra jobb om det var vær for shorts. Da det ble bekreftet, var det klart for joggetur fra Honningsvåg til Nordvågen med retur tilbake til Turngata. 

Trening og jogging er ikke ukjent for meg. Jeg trente hardt, faktisk hardt da jeg var 12-13 år. Jeg svømte og spilte fotball. Få tror på slike historier i dag, men det er faktisk sant. Fra midten av tenårene og fram til 2015 var fysisk aktivitet fremmedord for meg.  Det var så ille på jogging, at jeg har drevet løpetrening i Nordvågtunnelen noen ganger. Den første gangen jeg jogget i tunnelen for cirka ett år siden, holdt jeg det gående i tre meter. Det disset i valkene og jeg følte jogging var motbydelig for en så stor kropp. Siden har det gått seg til, heldigvis. 

I dag har jeg satt personlig rekord i lengde og tid på jogging. Det gikk ikke fort, men jeg løp og det gikk betydelig raskere enn vanlig gange. Jeg var klissvåt da jeg kom til Hjellplassen på tur til Nordvågen, men var ikke sliten og hadde ikke vondt. Min tolkning av svette i dag, var at kroppen fungerte slik den skal. 

Kun ett lite problem på turen på cirka én time (tror jeg). Ved Hjellplassen på tur tilbake, mistet jeg lyden på mobilradioen. Akkurat mens NRKs Studio 2 pratet om Commodore 64. Bedre datahistorier enn gode, gamle Commodore 64 finnes knapt. Hadde jeg gått, ville jeg stilt inn mobiltelefonen igjen. Som jogger var det umulig; jeg skulle jo ikke stoppe opp midt i løypa. 

Jogging er små skritt for et gjennomsnittlig menneske. For meg, et gigantisk fremskritt. #Stolt

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #jogging, #trening 
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»

Jeg skal kjøpe juice, ikke deg

Det er et begrenset utvalg av Coop-juice for tiden. Tropisk juice har det vært fritt for i flere uker. Nå er det også fritt for alternativ to, en type juice med druer. Begge disse sortene er gode! Sånn utrolig godt, etter min mening. 

Coop-juicen er min frokost, lunsj, mellom-måltid og halve middagen. Det er inntaket jeg har av kalorier på dagtid. Jeg er avhengig av én flaske hver dag for at jeg ikke skal forsvinne, hvis jeg først skal overdrive litt. 

I dag tidlig kikket jeg i juiceskapet. Alternativ tre, ananasjuice, var det fortsatt mye av i skapet, men det er et alternativ som gjør at jeg jevnlig besøker toalettet i løpet av dagen. Tisse er godt, men ikke så godt at jeg aktivt oppsøker denne aktiviteten frivillig. 

Jeg valgte en flaske med røde frukter og bær, første gang jeg har kjøpt en slik type juice. Jeg snakket litt tull med betjeningen til Coop, klaget på juiceutvalget og kikket på rumpa til Renate før jeg gikk til kassen. I kassa stod slekta, selveste Ingunn Karlsen: 

--Det blir 50 kroner, sa Ingunn til meg. 

Jeg ba henne gjenta summen, for jeg var sikker på at flaska ikke kunne koste mer enn variantene med tropisk og druer. 

--Det blir 50 kroner, gjentok Karlsen. 

Jeg har tidligere betalt i underkant av 50 kroner for den tropiske, men aldri nøyaktig 50 kroner. Min første tanke var at dette er dyrt, og jeg sa til slekta at jeg skulle kjøpe juice og ikke henne. Det ble litt latter ved kassa, latter for femtilappen. 

Nå er det like før jeg tar første slurk av flaska med røde frukter og bær. Jeg er spent på om jeg liker varianten. Med prisen på 50 kroner håper jeg at den kun er sånn passe god. 

Coop-juicen får betydelig oppmerksomhet av meg. Det er artig å skrive om juice og Coop-ansatte, men jeg har en alvorlig baktanke med bloggpostene. Bortsett fra den fantastiske hjelpen jeg fikk av min personlige trener, spesielt det første året, er juiceflaskene trolig årsaken til at livsstilsendringen har vært vellykket. Det er noe med innholdet i flaskene som sørger for at kroppen får dekket behovet. I tillegg er det veldig godt, bedre enn sjokolade og Coca Cola. 

Hvor mye sjokolade og Coca Cola ville jeg fått for 50 kroner? Ikke spesielt mye. 

#Livsstilsendring, #kosthold, #Coop, #juice

Min hevn mot naboen

Jeg har tidligere skrevet om en veldig hyggelig nabo som i flere år har gitt meg klesplagg som i utgangspunktet er altfor små. Små plagg betyr at de havner i skapet over en lengre periode før jeg tar plaggene frem. 

Da jeg fikk den siste gaven, 7. juli i år, spurte jeg hva som var meningen med alle disse små plaggene i gaver? Hun lo godt og sa at klærne jeg fikk var fine delmål i kampen mot kiloene. T-skjorta jeg fikk i juli henger fortsatt i skapet, uprøvd. Jeg tar den frem om noen måneder, tror jeg. 

I dag har naboen bursdag og jeg skal overraske henne med en gave, omtrent som de overraskelsene hun gir til meg. Eller jeg har kjøpt en typisk jenteting, bokstavelig talt. Noe blondegreier jeg tror tenåringer bruker. Jeg gleder meg til å se henne åpne pakken mens jeg rødmer lett. 

Det er ikke sikkert jeg får flere klesplagg med to Xer fra naboen i Turngata. 

Sånn litt på forhånd, gratulerer med dagen Gøril. Kos deg på dagen! 

#Livsstilsendring, #kosthold, #trimtur, #kropp, #gaver, #nabo

Det blinket rødt i alle lampene

Det blinket rødt i alle lampene på PCen da jeg kom hjem, natt til søndag 13. august. Jeg trodde det var noe veldig viktig som hadde skjedd, hendelser jeg hadde gått glipp av. 

Nei da, det var Bjørg Olsen som hadde sendt ut informasjon om neste swingkurs. Ettersom jeg har kontakt med en toppidrettsutøver som danser swing og som av en eller annen merkelig grunn ønsker å danse med meg, var det ufattelig mange meldinger om kurset i innboksene. 

Swing? Nei, aldri! Danse, niks! Jeg er betydelig bedre på øldrikking enn dans! 

Jeg innrømmer at personer som danser swing, er kule. Lørdag kveld studerte jeg Line Johnsen Myhre og Nina Lindkvist på dansegulvet. Ikke et fælt syn, nei. 

Folket burde danse swing, men ikke inkluder meg i aktiviteten. Swingen fortjener utøvere som tar dansen litt seriøst! At dans er god trim, som toppidrettsutøveren forteller meg til det kjedsommelige, tviler jeg ikke på. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #trening, #dans, #komogdans, #Honningsvåg

Ketil Floer har merket at jeg har vært jentesur

Jeg har vært grinete i én uke, litt sånn jentesur. Forklaringen er enkel; Coop har vært fri for tropisk juice i én uke. For oss som har fått vanen eller uvanen med denne juicen, er dagene der butikkene er fri ganske dårlige dager. 

Jeg tror faktisk Coops tropiske juice er én av årsakene til at jeg karakteriserer livsstilsprosjektet som vellykket. Juicen er langt fra sunn, men gir kroppen nødvendig næring i løpet av dagen. Når jeg vet de enorme mengdene Coop Prix Honningsvåg selger av juicen, er jeg langt fra alene som liker plastflaskene med det gullignende innholdet. 

Juicen er faktisk imponerende god, og ganske kostbar i pris. 

Fem dager uten juice tærer på humøret. Jeg tror Ketil Floer merket at mitt humør var dårlig i går da jeg snakket med han på telefon. I dag da jeg gikk forbi Joker på Nordvågveien under trimturen, stod godeste Floer klar med en flaske tropisk juice. Ikke samme type som Coop selger, men det er tropisk juice og blanding mellom seks frukter. 

Ketil Floer sørget for tropisk juice, den første flaska denne uken. 

Det er vanskelig å sammenligne typer med tropisk juice, veldig vanskelig faktisk. Coop-varianten er fantastisk god. Joker-varianten har mer smak, en ettersmak som sitter lenge i munnen. Jeg liker smaken fra flaska Ketil Floer ga meg. Når Coop Prix Honningsvåg er fri for tropisk juice heretter, er det langt fra krise. Ketil Floer på Nordvågveien har et meget godt alternativ, synes jeg. 

Og ja, humøret ble bedre etter en par slurker. Til tross for at mange penger har forsvunnet fra kontoen i løpet av dagen på grunn av «merkelige» fotballresultat, hjalp slurkene på humøret. 

Tropisk juice, nam! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Coop, #Joker, #Tropisk, #Juice

Kristine Jensen Sandvik følger med

Jeg har sammen med mange andre en veldig fin trimløype. Nordvågveien, selv om jeg alltid går helt til Nordvågen, opp stien mot Prestevannet, ned Elvedalen og til Honningsvåg. Litt asfalt og litt fjell, en passelig trimtur i lengde og tid. 

I år har det ligget snø ved Prestevannet hele sommeren, i motsetningen til fjorårets sommer. Ja snø langt ut i juli og august irriterer, selv om snøen ligger langt fra Honningsvåg sentrum. 

I dag da jeg kom opp til Prestevannet var det snøfritt. Eller det var to bittesmå flekker igjen med snø, men jeg oppdaget ikke flekkene før etter at jeg hadde publisert snutter på Snapchat og Instagram. Kristine Jensen Sandvik kikket helt sikkert på filmsnuttene, for det kom melding fra unge lovende Jensen Sandvik: 
--Du, ikke overdriv. Jeg ser flekker med snø! 

Hun hadde helt rett, men med to så små flekker tror jeg vi kan kalle området for snøfritt? 10. august og nesten snøfritt ved Prestevannet på Magerøya.  

For øvrig er det kun et par måneder igjen før ny snø laver ned på Magerøya. Huff, huff. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #Prestevannet 

Suging av gelemenn og øl

Etter en gang lang periode med mye jobb og lite av alt annet, ser jeg frem til morgendagen. Det blir gelemenn og øl, mye gelemenn og øl. Jeg var egentlig ferdig med hardkjøret i natt, selv om dagen i dag var lang. Midt under trimturen sendte jeg en filmsnutt til en messanger-gruppe som vi har, og spurte om noen er klare for suging av gelemenn og øl i morgen. 

Selv om jeg i de verste arbeidsperiodene melder meg ut av det sosiale, har jeg venner som mer enn gjerne tar noen øl. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar på forespørselen fra en god venn. I morgen blir det alkohol og sukker. Har du forresten sugd en gelemann, blir alt annet av suging omtrent uinteressant. 

Denne messanger-gruppen er rimelig spesiell, der en bukett av ulike mannlige personer er med. I gruppa er det et par sentrale tema; fester, rå-sex og Nordkapp kommunes kulturpris. Det blir egentlig mest debatter om fester og kulturprisvinnere, men det med sexen må vi ha med for å være litt tøffe. 

Jeg har aldri bedt om samling før med øl og gelemenn under en trimtur, men angrer ikke. Jeg trenger faktisk en litt vill og artig sjokoladedag etter uker med mye alvor. 

#Sjokoladedag, #Fredag, #livsstilsendring, #gelemenn, #øl 

Dyveke Olsen. Et homofilt par. Børge Wagelid.

Jeg har hatt en under middels dag. Jeg har løst ett problem og glidd rett inn i neste problem, fra klokken 09 i dag tidlig til nå. Kun avbrutt av et kort møte og en veldig fin trimtur. Jeg har nå, like etter midnatt, flere lapper og meldinger på bordet enn da jeg startet dagen for mange timer siden. 

Oppturen startet med Dyveke Olsen i kveld. Hun gikk tur, tror jeg. Hun gikk tur i en sabla fart. Ettersom jeg ser få begrensninger, var målsettingen at jeg skulle ta henne igjen innover vegen til Storbukt. Gjorde jeg det? Nei da. 

Jeg tok riktig nok igjen to menn som holdt hender, to eldre menn som viste kjærlighet til hverandre. Jeg skjønte tidlig at jeg hadde høyere fart. Da jeg passerte paret sa jeg hallo. Det skjer noe innvendig når jeg ser homofile menn, spesielt eldre menn. Jeg tenker på forbudstiden, tiden da homofili var forbudt i Norge. Tenk alt eldre homofile menn har opplevd på grunn av tullinger som styrte landet for noen tiår siden? At borgerne godtok forbud mot homofili, er merkelig. Paret sa bonjour til meg. Jeg antar det var franskmenn, og jeg sa:- Emmanuel Macron. 

Mennene smilte og viste meg tomler som pekte oppover mot en skyfri himmel. 

I et fantastisk vær ankom jeg Honningsvåg lufthavn, og fikk en lang og fin prat med Børge Wagelid. Det er ganske lenge siden vi har snakket om alt mulig, og det var utrolig koselig. Etter en lang samtale kunne jeg vende nesen hjemover i et uforglemmelig vær på cirka 71 grader nord. 

For noen timer siden var jeg lei det aller meste, men nå er jeg klar til å avslutte en lang arbeidsdag med et par timer jobb før jeg tar natt. Dyveke Olsen, et homofilt par, Børge Wagelid og praktfullt Honningsvåg-vær gjør noe med sinnsstemningen. Herlig! 

Bildene: 

Vil de se flere fine fotografi fra Magerøya, følg noen fra sommerbyen på Snapchat eller Instagram. Det kryr av oppslag fra Nordkapp på sosiale medier. 

#Livsstilsendring, #trimtur

Jeg brant tissetassen

Jeg har under livsstilsprosjektet hatt et eksemplarisk forhold til det jeg kaller min personlige trener. Kontakten er sporadisk i dag, men det første året var hun en voldsom inspirasjon. Hun er årsaken til at jeg har gjennomført en total omlegging av alle vanene eller uvanene. 

Det jeg er stolt av i løpet av denne relativt lange perioden, er at jeg har sluttet med banneord. Inntil høsten 2015 var jeg en bannemaskin, jeg hadde et voldsomt fargerikt språk med et ordforråd som ikke lignet grisen. Hvis jeg og min personlige trener skulle diskutert i dag, ville hun nok si at hun ytret ønske om at jeg skulle slutte med bannskap. Min påstand er at hun kom med et ufravikelig krav om at jeg måtte legge om språket. 

Omleggingen gikk raskt og fint. I fjor vinter da jeg gled på isen og slo ryggen noe fryktelig, kom det kun et lite «huff» fra munnen. Etter «huffet» var jeg sikker på at jeg var kurert og sluttet med banneord. Det kan selvfølgelig være at det har kommet andre ord i andre situasjoner, men ikke som jeg husker eller har bitt meg merke i. Omleggingen har vært en fantastisk suksess! I dag er samtaler uten bruk av de verste ordene, helt naturlig. 

I dag har jeg trimmet og jobbet noen timer. I kveld dusjet jeg. Som vanlig lot jeg vannet renne over min store, flotte kropp. Jeg såpet inn og vasket alle musklene, jeg mener alle musklene! Jeg fikk muligens tanker jeg ikke burde fått. For vanligvis når jeg skal skylle bort skummet fra kroppen, er dusjhodet vendt ned mot føttene først. I dag, av en eller annen merkelig grunn, var dusjhodet vendt mot dyret. Da jeg skrudde på kranen var vannet søkkende varmt; varmere enn jeg noen gang har kjent varmt vann. Jeg vet ikke hva folk flest gjør når en dusj av varmt vann treffer tissen, men jeg ropte: --Auuuuuuu, saaaa (banneord). 

Solvik gjenskaper dusjhistorien ovenfor en venn. (Foto: Vennen) 

Det skulle altså ikke mer enn varmt vann, gloheit vann, før jeg brøt den hellige avtalen jeg har med min personlige trener.

Før dusjen var dyret som en voksen seniorspiller, kanskje litt forvokst og doven oldboysspiller. Nå, etter dusjen, føles den som en småguttespiller og det svir litt. Varmt vann er godt, men vannet bør ikke være for varmt i møte med dyret. Det vet jeg en del om etter i kveld. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #dusjen, #bannskap, #tissen 

Liker du softis? Vent ett år og spis! Garantert en fantastisk opplevelse!

Når jeg oppsummerer året nevner jeg helt sikkert Sanne Ravlo Johnsen. Hun var der da jeg fikk årets største, beste og optimale opplevelse. Hun serverte softisen hos Narvesen i ettermiddag. 

Jeg bestemte meg allerede mandag, at i dag skulle jeg spise softis. Jeg satt urolig i stolen mandag ettermiddag på grunn av drømmene om Narvesens softis. Jeg må legge til at jeg elsker softis, og i fjor spiste jeg én; den 22. juli

Etter hvert utover i uken ble sterke fantasier til vage tanker, helt til i formiddag. I formiddag var jeg sikker på at det skulle bli softis etter jobb. Da radiosendingen var ferdig og alle papirene ryddet bort, var veien kort ned til Narvesen. 

Der stod Sanne bak disken. Jeg var som en rusmisbruker som oppdaget enorme mengder med sterke og ulovlige rusmidler. Jeg fikk stammet frem at jeg skulle ha en softis. Hun smilte og spurte hva jeg skulle ha på. Det bestemmer du, jeg stoler på deg, sa jeg. Hun valgte softis på kjeks med sjokolade. Sanne Ravlo Johnsen med softis bak disken, var et vanvittig syn. Jeg visste da jeg tok bildet, at isen var min om få sekund. 

Jeg fikk isen og gikk bort til stativet med aviser. Jeg lukket øynene og brukte tungen på den fantastiske, nydelige, uimotståelige iskremen. Inn gjennom døren, like ved stativet, kom det inn kjentfolk: 
--Hva gjør du? Det var spørsmålet jeg fikk mens jeg hygget meg med is. 

--Jeg leser aviser, var mitt svar. 

Det kom litt latter fra personen. 
--Neppe. Du står med øynene igjen, sa han. 

Jeg var avslørt. Jeg var på Narvesen uten at jeg gjorde noe fornuftig, bortsett fra at jeg inntok en nydelig softis. Det er det beste jeg har smakt siden 22. juli i fjor. Jeg var så nært himmelen som en humanistisk person kan komme. Jeg har levd på opplevelsen et par timer. På tide å gjøre noe fornuftig igjen. Det er kun ett år til neste gang, og ett år går jo ganske kjapt. 

Jeg har kun minner om tiden da jeg spiste flere iser om dagen, men fy; følelsen kan umulig være bedre enn den jeg hadde i ettermiddag. Liker du softis veldig godt? Vent ett år og spis! Du får garantert en opplevelse du ikke glemmer! Nam! 

#Livsstilsendring, #kosthold, #sjokoladefredag, #sommer, #Nordkapp

Ketil Floer

Kjøpmannen Ketil Floer er en hyggelig mann, litt for hyggelig egentlig. Så hyggelig at jeg sjelden slår av en prat når jeg har dårlig tid. Han snakker som en foss og tidsskjemaet ryker alltid i møte med Joker-kjøpmannen. 

Alt var planlagt ned til den siste detaljen i dag. Selv om jeg ikke hadde bedre tid enn jeg måtte ha, var jeg sikker på at jeg skulle rekke en trimtur til Nordvågen og tilbake, pluss dusj før klokken 19:30. Jeg hadde nemlig en avtale jeg hadde mast meg til. En avtale jeg hadde «betalt» mye for, egentlig. Hun skulle bruke skinnbukse, sa hun. 

Jeg kom til Nordvågen, godt foran skjemaet. Jeg laget en tåkesnapp før returen tilbake til Honningsvåg. I Honningsvåg, på butikktrappa, stod Ketil Floer. Han smilte og ropte høyt, og jeg var forpliktet til en kjapp prat. Kjapp samtale ja. Det finnes ikke kjappe samtaler i Floers repertoar, eller jeg finner i alle fall ikke den tonen med mannen som blander humor og alvor på en herlig måte. Jeg skal ha stor nok erfaring med Ketil Floer til å vite om alle fellene. 

Vi snakket, snakket, snakket, fikk besøk av en person som var minst like taletrengt som oss, flirte, snakket, snakket mer, betjeningen gikk fra jobb og vi snakket videre. Jeg var dum nok og tok ut hørepluggene. Dermed hørte jeg ikke meldingene som tikket inn på mobiltelefonen på ulike måter. Klokken 20:23 kikket jeg på klokken, vel 50 minutt etter at jeg skulle vært på «date».  Jeg gikk glipp av en avtale med ei i skinnbukse og Ketil Floer fikk overtid på egen butikk. 

Jeg er usikker på om jeg gidder å mase meg til en ny «date». Egentlig burde Ketil Floer gjøre det for meg, for i dag hadde han skylden for at tidsskjemaet raknet. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #Joker, #laaaaaangesamtaler 

Hadde trua, helt klart trua

Da august startet hadde jeg trua, sånn virkelig trua på at dette skulle bli en måned der jeg ikke brukte lue. Av årets sju første måneder har jeg brukt lue på turer alle månedene i 2017. Januar, februar, mars, april og mai, er helt naturlige lue-måneder på cirka 71 grader nord. Når jeg kler på meg lue i juni, gjør jeg ikke det med stor glede. Når lua blir tatt på i juli, er jeg grinete. Sånn ordentlig jentesur. Juli skal være sommer-måned, selv så langt nord som i Nordkapp. 

Jeg har ingen tradisjoner med å være godt kledd. Jeg har i mange år gått «lettkledd», selv på vinteren. Jeg gjør fortsatt det, bortsett fra på trimturer. Lue, genser, jakke, har blitt naturlige plagg når jeg trimmer. Lua og hansker kom på med en tilfeldighet etter en «gave» fra Dan Nilsen i Sparebank1 Nord-Norge. Etter at jeg fikk lue har jeg brukt det jevnlig, og lue-samlingen begynner å bli betydelig. Med få varmegrader eller noen kuldegrader, føler jeg meg naken uten lue. 

Ettersom jeg har brukt lue mange av sommerdagene, har temperaturen vært under middels i Honningsvåg-området. De siste tallene fra Met.no, referert på Radionordkapp.no, viser faktisk at årets juli-måned har vært varm i nord. I mitt minne har det værmessig vært en ganske dårlig sommer. Ja da jeg har blitt litt brun og det har vært noen fine dager, men ikke nok. Jeg vil ha mer, og hadde skikkelige forhåpninger til august. 

1.og 2. august, på turer uten lue. Den litt deilige blottefølelsen sitter i kroppen fortsatt. Da jeg våknet i dag, var jeg sikker på flere august-dager uten bruk av hodeplagg. Nå, akkurat nå når jeg ser ut vinduet, er jeg langt mer usikker. Det er grått og tåke i Honningsvåg. Grått, tåke og litt vind, betyr kulde på Nordvågveien. Vi kom til 3. august før målsettingen om en lue-fri måned sprakk. 

Tar jeg på lue i dag, noe som er veldig sannsynlig, kommer jeg trolig til å bruke lue 12 av 12 måneder i 2017. For var mai og juni kalde måneder, blir helt sikkert september og oktober det samme. I november har vinteren trolig ankommet Magerøya, og vinter er synonymt med lue for turgåere på Nordvågveien. 

Syns du denne bloggposten var i overkant negativ? Tja, jeg føler meg litt jentesur akkurat nå. Heldigvis har jeg luer som ser flotte ut, etter min mening. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #lue, #vær 

Erna Solberg bør ikke legge om livsstilen

Jeg var på trimtur, på tur til Kjelvik-skarret i dag da det tikket inn en sms: -Hør på Dagsnytt Atten i dag. Debatt om bruk av Solberg-bilde og kropp, stod på meldingen på mobiltelefonen. 

På tur til Kjelvik er internettdekningen kritikkverdig. Ettersom jeg ville høre debatten, la jeg om turløypa slik at jeg kunne høre NRK P2 omtrent hele turen. Jeg legger sjelden om planene på grunn av Erna Solberg, men dagens debatt fristet. 

Ja da, det ble debatt. En debatt som aldri burde vært på lufta i NRK. NRK har selvsagt frihet til å bestemme eget redaksjonelt innhold, men både kvinner og menn, spesielt kvinner, burde blitt fornærmet over innleggene til Hans Rustad i radioprogrammet. At han i tillegg misforsto, at Statsministerens kontor la opp til fotosesjon som var foranledningen til bildene som VG og andre brukte gjorde ikke debatten bedre. 

Statsminister Erna Solberg er stor, en stolt og sikker stor kvinne. Heldigvis har Norge toppolitikere som er overvektige, politikere som viser at det er mulig å gjøre en god jobb selv om det er for mange kilo på kroppen. Selv om jeg er uenig med Erna Solberg i en del spørsmål, er det lett å innrømme at hun gjør en god jobb og er en dyktig politiker. Hun fremstår også som stilig på tv og i aviser, selv om hun er overvektig. At hun er overvektig er noe hun er fullt klar over selv. 

Foran valget i 2009 skrev jeg artikkelen Jeg stemmer Høyre og elsker Erna Solberg, publisert på nettstedet Liberaleren.no. 

Jeg er én av dem som har lagt om livsstilen, gått ned en del kilo og kommet i bedre form. Jeg angrer ikke, men jeg har mistet noe viktig fra tiden før livsstilsendringen; nemlig krefter. Før var jeg ustoppelig i antall arbeidstimer og jeg var ekstremt produktiv. Det kan jeg ikke skyte av lengre, selv om jeg fortsatt har et stort engasjement og driver med mye rart. Mens jeg tidligere kunne jobbe mange dager på rad 15-16 timer, er denne aktiviteten umulig i dag. Når kreftene nå er borte, er det god natt. Før kunne jeg innta usunne produkt, for eksempel sjokolade, og var klar til mer arbeid, langt mer arbeid utover de sene nattetimer. 

Jeg kjenner ikke Erna Solberg personlig, men har litt kontakt med personer som jobber rundt Solberg i ulike roller. Felles for personene, er at de skryter uhemmet av hennes arbeidsinnsats. Hun er visstnok et råskinn. Uten at jeg har fasiten vil jeg anta at hun får krefter på grunn av livsstilen. Godteri, kaker og god mat, er ingen ulempe dersom man skal føle seg på topp store deler av døgnet. Ja, det vet jeg alt om selv om jeg ikke sammenligner de oppgavene jeg har hatt med statsministerens oppgaver. 

Jeg håper det er den siste gangen jeg hører en debatt om kroppen til en toppolitiker. Vi bør glede oss over mangfoldet, og menneskene er heldigvis ulike. Hurra for toppolitikere som Erna Solberg i debatter, på tv og i aviser. 

#Livsstilsendring, #ErnaSolberg, #politikk, #politikere 
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»

En målsetting denne uka; softis

Selv om det nå er mandag, for øvrig umenneskelig tidlig om morgenen, ser jeg allerede fram mot fredag. Etter en trolig lang arbeidsdag på fredag, avslutter jeg forhåpentligvis dagen med softis hos Narvesen. Narvesen kan softis, sånn virkelig kan det! 

Det har lenge vært klart at jeg skal spise én softis i sommer, slik jeg også spist én is i fjor sommer. I fjor ble jeg kommandert av min personlig trenger til én is. I år ligger isen i planene. 


Nam! (Foto: Instagram 22.07.16) 

Jeg har trodd at jeg har god tid, for sommeren i nord kan være lang; eller vi kan ha sommer lenge når den først kommer. Legg merke til ordet kan. Den siste uka, i nøyaktig én uke, har værforholdene vært bedrøvelige. Det har regnet, vind og tåke ustoppelig i syv lange dager. Høsten er i anmarsj, tror jeg. Vi har rett og slett høstvær, og etter høsten kommer vinteren på cirka 71 grader nord. Jeg er ikke klar for nok en lang vinter, i alle fall ikke før jeg har spist en softis med noe strøgreier. 

Turistsesongen pågår fortsatt i Nordkapp, men i løpet av denne uka er det som å skru av bryteren. Fra en periode med ufattelig mange besøkende, blir det kjapt langt færre i begynnelsen av august. Når vi skrur av bryteren er den veldig hektiske perioden over for mange reiselivsbedrifter. Sommerbyen med enorme folkemasser blir plutselig et normalt, fint, lite tettsted på finnmarkskysten. Det positive er at om ett år kommer en ny sommersesong med besøk av mange titallstusen turister. 

Hvis jeg var turist og vet det jeg vet i dag, ville jeg besøkt Nordkapp i august eller september. Når solen skinner og er rød på fine høstdager, er det sykt vakkert på 71 grader nord. Vi lever i postkortillustrasjoner de neste månedene, men det forutsetter at det verste høstværet lar vente på seg. Jeg gambler aldri på været og derfor blir det softis på fredag, mens vi fortsatt har noe på kalenderen som minner om sommertid. 

Om jeg gleder meg til Narvesen-is? Jepp! 

#Livsstilsendring, #kosthold, #sjokoladefredag, #sommer, #Nordkapp 

Trimturforberedelser blir erotisk novelle

Det ble fanget opp av kjentfolk i sommer og jeg fikk en forespørsel, omtrent på samme måte som da jeg var veldig ung. Da jeg var ung og drev med politikk, sa jeg ja for en periode. Nå var jeg langt mer usikker, usikker på om jeg fortsatt har mer «griseri» igjen i fingrene på tastaturet. Jeg prøver én gang til, på det som trolig og forhåpentligvis blir min absolutt siste erotiske novelle. 

Jeg var ung, ung FrPer. Det startet tilfeldig gjennom kontakter, men jeg leverte en del noveller til «repotasjeblad for mannfolk». En del av historiene var gode, men etter hvert ble historiene vulgære og jeg synes ikke det var noe artig med griserihistorier. Til tross for godt betalt sluttet jeg med leveranser. Ettersom jeg var politiker og avhengig av oppslutning, holdt jeg aktiviteten hemmelig. Én annen kjent FrPer skrev også og han var åpen om det; fy hvor mye tyn han fikk i partiet for en aktivitet som stort sett kun er/var triviell. 

Jeg skrev forresten én historie for nokså kort tid siden, sånn litt ut i livsstilsprosjektet. Mottakeren var min personlige trener. Historien ble ikke som tenkt. Det var fotball på TVen denne dagen og «våre» lag spilte mot hverandre. En historie som skulle være pirrende og seksuell dreide seg om en trasig fotballkamp og fotballdrakter. Jeg skjønte etter fotballkampen at jeg la opp på topp. 

Foranledningen for det jeg nå skal gjøre mens jeg sitter i sengen med laptopen, er at jeg foran en trimtur i sommer stakk en veldig kald boks i venstre lomma på shortsen. Kald boks på et stramt lår, ikke veldig langt fra tissen, er faktisk veldig godt. Jeg har, spesielt på Snapchat, fleipet med dette foran trimturer på fjellet og nå skal handlingen bli en historie i et magasin. Historien skal ikke være vulgær, bare spennende, pirrende og litt morsom. Det er i alle fall målsettingen, og jeg håper jeg innfrir egne forventninger. 


En kald bruksboks kan være mer enn en kald brusboks :-)

Hva jeg synes om at personer blir opphisset av det jeg skriver? 
Det tenker jeg ikke på. Dette er jobb, det er fantasi og jeg får betalt. Dessuten er ideen om boksen så godt, at jeg må prøve å få skrevet ned fantasien som sitter spikret i hodet. Forhåpentligvis er jeg ferdig om 90 minutt, for om én og en halv time skal jeg gå min vanlige lørdagstur; uten brusboks i lomma. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #brusboks, #pirrendehistorie 

Privatisering av helsevesenet

Jeg har vært heldig og har til nå stort sett unngått bruk av helsevesenet. Om flaksen fortsetter er umulig å vite, men jeg har naturlig nok trua på det. Selv om min bruk av helsevesenet har vært minimal har jeg sterke meninger om temaet. Mitt standpunkt er formet av Liberalismen og en stor del av befolkningen vil nok regne mine standpunkt i helse- og eldreomsorgen for et ytterliggående ståsted. 

Bakgrunnen for standpunktene, er at jeg mener det er myter at velferd kun henger sammen med skatter og avgifter. Personer og politikere som mener dette har misforstått mye. 

Jeg har fulgt godt med i norsk politikk siden slutten av 80-tallet. I perioder har jeg også selv vært en del av det politiske miljøet. Siden hver valgkamp fra 1991 har politikerne fra samtlige av de største partiene, lovet økt satsing på helse- og eldreomsorgen. Det har blitt bedre, men er langt fra spesielt bra eller perfekt. De neste ukene kommer politikerne til å snakke mye om temaet/temaene i forbindelse med stortingsvalget 11. september. Om politikerne klarer å fikse problemene i neste valgperiode? Nei, garantert ikke! Hvorfor? Etter min mening vil et system i offentlig sektor alltid ha store mangler, noe vi blant annet ser i helsesektoren. 

Hvorfor engasjerer temaet meg? Først og fremst fordi jeg ønsker at syke personer skal få rask og god hjelp. Samtidig har jeg levd veldig, veldig usunt gjennom mange år. Selv om jeg har vært frisk som en fisk, har jeg mange ganger tenkt hvor urettferdig det vil være om personer som lever veldig sunt må betale skatter og avgifter for at jeg skal få hjelp i regi av det offentlige. Det er rett og slett urettferdighet i praksis! 

Grunnen til at mange er uenige med meg, er det økonomiske. For folk flest er det utenkelig med privatisering innenfor helse på grunn av den personlige prislappen. Jeg mener bestemt at dagens system koster mer enn det ville gjort med privatisering. I 2016 var Norges løpende helseutgifter på 326 milliarder kroner. Det tilsvarte 10,5 prosent av BNP. Per innbygger utgjorde dette i overkant av 62 000 kroner, om lag 2 000 kroner mer enn i 2015. Offentlige helseutgifter kommer til å spise oss opp på sikt. Et system med personlig betaling, gjerne via forsikringsordninger, vil bli billigere for en stor del av befolkningen. Ja, det er mulig å utvikle støtteordninger for personer som ikke har midler eller forsikringsordninger. 

Hvorfor dette temaet på bloggen? 
Det kryr av skrekkhistorier i norsk helsevesen og eldreomsorgen, selv om det også finnes veldig mange gode historier. Samtidig har en stor del av befolkningen gode erfaringer med dyrlegen, et privat alternativ omtrent uten politisk styring. 

Dyrlegen er privat og det fungerer som bare det! At det offentlige (stat og kommune) ikke har ansvar for verken å finansiere eller produsere tjenesten for hunder og katter. Hvis du har behov for helsetjeneste for hunder og katter, må du selv både betale for den, og finne noen som har tilbudet. Dette er hovedårsaken til at hunder og katter stort sett har gode helsetilbud, uansett hvor i landet vi kikker. Kystpartiet i Finnmark har blant annet hevdet at dyr har bedre helsetilbud enn befolkningen i Alta

Familiens hund ble syk for kort tid siden og operert i går hos dyrlegen. I dag da jeg gikk på jobb virket formen fin på voffen. Om tilbudet var i regi av det offentlige, ville hunden stått i helsekø. Om den ville overlevd det offentlige systemet, er høyst usikkert. Heldigvis får jeg aldri svaret på dette spørsmålet. 

I Norge er det kun ett parti som ønsker et nytt og annerledes system i tråd med det jeg ønsker. Det er Liberalistene, et parti som dessverre ikke blir representert på Stortinget etter valget mandag 11. september. 

Nei, jeg er ikke medlem av Liberalistene. Jeg er en dårlig høyresympatisør, noe som ofte går utover Høyre når jeg skriver. 

#Politikk, #helsepolitikk, #dyrlegen 

Fantastisk flott gjort

Jeg takler gaver og ros ganske dårlig. Jeg er langt bedre når jeg får kritikk. Jeg må likevel innrømme at personen eller personene som overrasket meg konvolutter, satte en ekstra spiss på denne dagen. 

Ideen er så god, at jeg tror jeg skal bruke den selv til en spesiell person. Når og hvordan er usikkert, men jeg tror jeg kommer til å stjele ideen. Det er forresten en oppfordring til andre, gjerne i forbindelse med trening eller trimturer. Som mottaker kan jeg skrive under på at det er gøy å få slike overraskelser, selv om jeg av naturlige årsaker misliker brev med håndskrevet skrift på konvolutter. 

Jeg fant to konvolutter på trimturen i går. Jeg var helt sikker på at jeg hadde oversett én eller flere av postene, uten at det tok nattesøvnen min. I dag da jeg kom fra jobb, var det fire nye konvolutter hjemme. Blant annet én konvolutt på en flaske med sprudlevann. Herlig! 

Jeg innrømmer gjerne at det var pirrende, barnslig spennende før jeg åpnet konvoluttene i riktig rekkefølge. Jeg visste at sluttresultatet eller gaven var en flaske med sprudlevann. Jeg visste ikke hva som var skrevet på lappene i konvoluttene og jeg visste ikke hvem avsenderen/avsenderne var. Visste er egentlig et galt ord; jeg vet fortsatt ikke hvem som står bak rebusløpet. Nå etter at konvoluttene har blitt åpnet føler jeg meg litt snytt. Jeg vil gjerne vite hvem som står bak det veldig gode og morsomme stuntet med poster på Nordvågveien. 


På den siste lappen står det skrevet, lappen som var festet til flaska: «Dagens ord e naken!!!! Slæpp anacondaen laus og kos dæ». Den som får en slik lapp og spesielt etter at det har vært ganske mye artig med anacondaen, smiler bredt. Jeg gjorde i alle fall det, selv om avsenderen/avsenderne fortsatt er ukjente. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #konkurranse, #anonymebrev

Det ligger et par interessante brev på Nordvågveien, tror jeg

Flaut? Ja litt, synes jeg. Det bør være mulig å konsentrere seg om å finne postene i 90 minutt uten at jeg ramler i mine egne tanker.  Klarte jeg det? Nei! 

Da jeg startet dagens trimtur hang det en konvolutt på døra. Ettersom jeg av naturlige årsaker misliker konvolutter med håndskrevet skrift, var det tilfeldig at jeg åpnet den. Innholdet var så pass interessant, at jeg bestemte meg for at jeg skulle finne neste post. Klarte jeg det? Nei! 


Brev én, så enkelt at til og med jeg fant brevet. 

Jeg har for så vidt et par mer eller mindre gode unnskyldninger. Den dårligste unnskyldningen, er at jeg med ujevne mellomrom får brev fra avsendere som ønsker meg ditt pepperen gror. Da jeg fikk de første brevene som ung ungdomspolitiker, gikk innholdet inn på meg. Etter hvert ble jeg rutinert. Når jeg nå åpner posten, leser jeg de første setningene og innholdet fra svært konservative avsendere havner i søppelbøtta; enten papirkurven ved kontorpulten eller på PCen. Jeg har blitt immun mot anonyme brev og synes ikke posten er spesielt spennende. 

Den andre unnskyldningen, er at når jeg går trimtur surrer jeg i mine egne tanker. Jeg tenker stort sett på det samme på hver eneste tur. Det er gode og deilige tanker, faktisk det fineste jeg vet om. Jeg glir inn i tankene helt automatisk og ettersom jeg liker det, avstår jeg ikke fra fantasiene. Da jeg startet dagens tur skulle jeg finne neste brev. Klarte jeg det? Nei! Jeg var langt inn i drømmeland da jeg passerte menighetshuset etter vel hundre meter. 

Jeg ankom Nordvågen og tenkte på brevet. Jeg slo meg til ro med at enten var dette en fleip eller så hadde jeg gått glipp av posten. Uansett ingen katastrofe ettersom anonyme poster ikke påvirker mitt liv. 

På retur fra Nordvågen ved løkta, kikker jeg ut mot havet hver eneste gang. Det er liksom bare meg og byggverket i dette området på Nordvågveien. Som vanlig kikket jeg mot havet og fant det jeg trodde var brev to, men som var brev tre. Ettersom budskapet var at neste ligger «litt fremme på veien» var jeg oppmerksom, tror jeg. Jeg stoppet faktisk ved Hjellplassen og kikket i pluggene som står på stedet. Da jeg skjønte hvor dumt det ville være for andre at jeg kikket i pluggene, flirte jeg for meg selv. Jeg ga opp og gikk videre, til slutt hjem. 


Brev tre, egentlig to for meg, så enkelt at til og med jeg fant brevet. 

Det er i alle fall to brev som kan være interessante i min turløype, brev to og fire ettersom jeg selv har én og tre. 

Hva jeg synes om stuntet til avsenderen? Morsomt, selv om anonyme brev ikke er favoritten min. Hadde leken vært med noen andre enn meg, vil jeg tro vedkommende fortsatt ville kikket etter brev i verdens beste turløype. 

Det finnes i alle fall fantasifulle personer i Nordkapp. Det er helt sikkert! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågveien, #konkurranse, #anonymebrev 

Mutteren satte øynene i meg

Du følger med når ho mor, familiens overhode med klengenavnene mutteren og gamla internt i familien, setter øynene i deg. Jeg gjør i alle fall det, i frykt for represalier. Alle familiemedlemmene har på et eller annet tidspunkt fått mutterens øyner rettet mot seg. Gamlingen muligens oftest, men sønnene har ikke sluppet unna.

Når hun med et alvorlig uttrykk i ansiktet og øyner som klinkekuler kikker på meg, blir jeg nervøs. Det slår aldri feil! 

Etter dagens trimtur merket jeg mutterens øyner i nakken. Da jeg snudde meg satte hun der med et alvorlig, utforskende blikk. Jeg tenkte meg om kjapt; om jeg i løpet av dagen hadde sagt eller skrevet noe alvorlig som hadde krenket hennes sosialdemokratiske sjel? Det har jeg gjort ganske ofte og alltid har det blitt hanekamp mellom mutteren og meg selv i ettertid. Kampene har kommet uansett om det har vært snakk om politiske saker eller bygaver. Jada jeg kjøpte en gang et akvarium for fireåringer til mutteren, og jeg har frontet politiske saker om både narkotika og prostitusjon. Jeg fikk litt av den samme uggende følelsen i kveld. 

Hun satte der som en tiger, litt eldre tiger og målte meg fra topp til tå. Jeg kjente at svetten rant nedover panna. Mutteren i den stillingen kan bety en lang diskusjon, en meningsutveksling der hun alltid utroper seg selv til seierherre. Ut fra stillingen og uttrykket i ansiktet, burde jeg grue meg til det som kom. 
Det var helt stille mellom oss; ti, tjue eller tretti sekund. Jeg mistet naturlig nok tellingen på sekundene der jeg stod. Hun ladet og endelig kom utbruddet: 
--Søkki kor brun du e, mye brunere enn du noen ganger har vært! 

Jeg kunne puste lettet ut. Denne gangen gjaldt hennes blikk min egen brunfarge. Jeg orket ikke fortelle at jeg var uenig. Jeg har nemlig vært kollesvart på ferie en gang, men det er mange år siden. 

Det er forresten ikke så rart at jeg og andre blir sommerbrune på Magerøya for tiden. Vi har hatt et fantastisk vær i noen dager. Deler av juli-måneden har vært utrolig deilig. 

Tre fotografi fra dagens trimtur. Selvfølgelig av skjønne Nordvågen fra vegen, litt høyde og ganske høyt. På slike turer får de aller fleste litt brunfarge. 




#Livsstilsendring, #kosthold, #trimtur, #Nordvågen, #Nordkapp

Hun forlater Norge

Jeg er nødt til å begrense meg i denne bloggposten. Jeg kunne skrevet om egen hudfarge som nå nærmer seg kollesvart. Mens en del nordmenn snakker nedsettende om personer med mørkere hudfarge, gjør vi mye for å oppnå samme farge. Jeg vet at jeg blir ganske raskt brun, men har aldri eller stort sett aldri benyttet meg av muligheten til å få ny farge på huden. Unntaket var en gang på ferie sammen med kompisen Idar. Vi bodde på stranden i tre uker. Etter tre uker var vi mørke, så mørke at vi var fornøyde med egne brunfarger. Så ble det noen tøffe uker med tung festing og vi kom hjem til Norge som nokså hvite. Sammenligner jeg beleiringen av stranden med den lange festen, var festlighetene artigst. Dermed ble min konklusjon at en hvit mann bør være hvit. 

Foran årets sommer fant jeg ut at jeg skulle bli litt brun. 23. juli har jeg oppnådd målsettingen; jeg nærmer meg svart, etter min mening. Turer på Magerøya er årsaken til at jeg faktisk har blitt sommerbrun. 

Jeg kunne også skrevet om årets første hyttetur på en nydelig dag i Nordkapp, en skikkelig sommerdag på cirka 71 grader nord. Jeg kikket på cruiseskip, var på Ørntind for første gang i mitt liv og fant ut at jeg er i mye bedre form enn gamlingenes hund. 


Første gang på Sarnes i år. Det var ikke akkurat fælt! 

Det jeg skal skrive om er ei thaikvinne som nå har vært i Norge i tre måneder. Nå går visumet ut og hun reiser hjem til smilets land fra Oslo. Jeg traff henne på min siste ferie, for altfor lenge siden i Thailand. Mens jeg en morgen spiste nattmat og drakk altfor mange øl på et enormt hotellrom, kastet hun seg ned foran meg og fridde. Jeg kikket dumt på henne, tenkte på alle som har giftet seg inn i dårlige forhold og takket nei. Selv om vi aldri inngikk ekteskap beholdt vi et godt vennskap. Helt til høsten 2015 hadde vi lange samtaler hver dag, om alt mulig egentlig. Etter en helt spesiell mage, nei jeg har ikke tenkt å forklare den, og livsstilsendringen, ble samtalene færre og kortere. Vi har uansett beholdt et godt vennskap. 

Da vi tilbrakte mye tid sammen var jeg veldig stor og i veldig dårlig form. Hun derimot var som én million Bath utseendemessig. Siden den gang har hun blitt vakrere, hun er skikkelig sexy! Den norske mannen som har kapret henne er heldig! 

Jeg fikk beskjed av henne at hun hadde fått seg norsk kjæreste. Som en god venn gratulerte jeg. Jeg fikk beskjed for cirka et halvt år siden at hun skulle til Norge, til kjæresten. Da hun ankom Norge for nøyaktig tre måneder siden, fikk jeg hennes norske telefonnummer. Vi har chattet litt sammen, men først og fremst har jeg sett hennes norgesopphold på sosiale medier. Hun har opplevd mye og hatt det gøy sammen med en mann og en familie som liker henne godt. For meg har det vært artig at hun har hatt tre fine måneder i Norge. 

Det som gjør denne dama ekstra interessant for meg, er at hun startet bedrift da jeg dro fra Thailand. En bitteliten spiseplass som måned for måned ble større. Da hun dro til Norge for tre måneder siden drev hun en suksessbedrift. Jeg har vært heldig og har fulgt utviklingen av bedriften. Det har vært en utrolig berikelse! Nå reiser hun tilbake til restauranten, et spisested hun helt alene har bygget opp fra grunnen. Nokså rått, synes jeg. 

For et par dager siden hadde vi den første, lange og «dype» samtalen på lenge, den første siden høsten 2015. Jeg spurte om hun nå skal bosette seg i Norge? Svaret hennes overrasket meg, hun sa kontant nei. Hun mener Norge er fint, men Thailand passer henne bedre. 

Mens innvandrerskeptikere mener de fleste for enhver pris vil til Norge, er hun beviset på det motsatte. Hun har opplevd Norge i tre måneder og kan ikke tenke seg en fremtid i det kalde sosialdemokratiske landet langt nord i Europa. Velferdsstaten fristet ikke henne! Det er et argument jeg kan bruke i min neste debatt mot innvandrerskeptikere. 

I kveld skal jeg ønske henne god tur til Thailand, mens jeg legger til at jeg gleder meg til neste bulleteng om restauranten. Å følge personer som driver bedrifter i andre kulturer enn Norge, er spennende. Når jeg en gang i fremtiden er kunde i hennes restaurant, spiser jeg forhåpentligvis en halv porsjon og drikker ei pils. Hun vil uten tvil merke min livsstilsendring! 

#Livsstilsendring, #vennskap, #Thailand, #innvandring, #sommer, #Nordkapp 

Har slitt ut «Marita»

Himmel og hav, jeg har mye på hjertet etter dagens trimtur. Jeg kunne skrevet om at alle jeg møtte på Nordvågveien var opptatte av at Norge tapte mot Belgia. Interessen for kvinnelandslaget er stor blant trimere på Nordvågveien! Jeg kunne skrevet at jeg aldri har sett Hege Beate Tauselv så irritert før. Etter kampen tok hun på seg treningsdressen og jogget. Hun truet med comeback i en alder av 28 år. Gjør hun virkelig comeback hører du det først i Radio Nordkapp. Garantert! 

Alle som kan lage god suppe vet at suppa ikke skal ha for mange ingredienser. Dermed må jeg velge tema i bloggposten og da velger jeg meg selv, naturlig nok. 

Jeg har lenge hatt et nært forhold til «Marita». Jeg har nesten hver dag i en veldig lang periode sett, befølt og snakket med «Marita». Alltid har jeg vært den aktive, mens «Marita» har forholdt seg taus. Vi har gjort mye sammen jeg og «Marita». 

Den første tiden i fjor høst var hun veldig trang og ofte veldig våt. Jeg måtte presse store meg i henne. Litt plagsomt i begynnelsen, men etter hvert ble det ganske godt. Med tiden ble «Marita» slappere i «fisken», mye slappere faktisk. Den siste tiden har hun vært gammel og utslitt, men gammelt er godt. At det skulle komme dager der jeg ikke kunne putte meg selv inn i «Marita» har vært utenkelig. Helt til i dag. Nå ser jeg slutten på «Marita» og meg selv. 

«Marita» er turskoene jeg fikk hos ho mor, Marita Melsbø Nilsen, i fjor høst. Jeg var skeptisk til gaven, men gaven har vært god og gitt mange gleder. Nå har skoene blitt hullete, hull jeg oppdaget i dag. Jeg har faktisk slitt ut mitt første par joggesko/tursko i en alder av 23årognoe. Det er ganske utrolig og litt artig! 


Ulempen er at jeg må ut på markedet å kjøpe nye sko. Stakkars betjeningen hos G-Sport Honningsvåg! Jeg er verdens vanskeligste kunde når det gjelder sko. Kresen er et godt ord når det gjelder meg og sko. Skoene skal helst være flate og glatte under. Dessverre er det umulig å finne slike sko for tiden, og jeg har en følelse av at betjeningen hos G-Sport kommer til å merke mitt ønske. Inntil jeg finner noe jeg kan få et forhold, kan jeg jo bruke «Marita» i et par dager til. Hvorfor avslutte et godt forhold før jeg må gjøre det? Hull har aldri tatt livet av noen, tvert imot; tror jeg. 

#Livsstilsendring, #kosthold, #trimtur, #sko 

Kort vei fra smellfeit til spiseforstyrrelser?

Jeg har for lengst skrudd på egne varslerlamper, i frykt for alvorlige spiseforstyrrelser. Ettersom jeg er én av dem som mener personlige valg styrer mye av livet, blir jeg nok ikke rammet av sykdommen. Det er likevel greit å være oppmerksom på hva som kan skje. 

Det er snart to år siden jeg la om kostholdet radikalt. Noen måneder etter omleggingen startet jeg med trim. Store deler av det første året var vond, kun vondt.  I år nummer to går det greit. Kroppen har blitt vant til minimalt med mat og trimturer. Jeg har de siste månedene merket noe som var utenkelig for kort tid siden, nemlig hvor pirrende, opphissende og deilig sultfølelse er. Sultsmerte er skummelt deilig, så deilig at jeg har skrudd på varsellampene. 

I løpet av en vanlig hverdag drikker jeg juice, ett glass vann, mindre enn en barneporsjon med middag og to brødskiver med pålegg til kveldsmat. Jeg prøver å innta måltidene til faste tider. Da tidsskjemaet røk det første året, droppet meg måltid. Det prøver jeg for alt i verden å unngå i perioden jeg er inni nå. Smertene med sult er for deilig til at jeg tar sjansen på å droppe måltidene. Selv om klokken er over 22, spiser jeg mine to brødskiver. 


Brødskiver om kvelden sørger for at jeg blir kvitt pirrende sultsmerte. (Arkivfoto) 

Jeg er inne i en hektisk periode med mye jobb, så mye jobb at det fastsatte spiseskjemaet ryker omtrent hver dag. Det skal ikke gå mange minutt over planlagt skjema før jeg kjenner sulten, og smerten pirrer meg. Når jeg i tillegg ser hva som skjer med egen kropp og at kiloene forsvinner, forstår jeg at yngre personer kan bli rammet av spiseforstyrrelser som blir definert som alvorlige sykdommer. 

Jeg mener, og har alltid ment, at valgene vi tar former livene. Da jeg ble feit som faen, var det mitt eget valg gjennom inntak av for mye mat og godterier. Dem som har et narkotika- eller alkoholproblem, har selv inntatt rusmidlene frivillig. Hva som er misbruk av mat, narkotika og alkohol, vil variere fra menneske til menneske ettersom vi alle er forskjellige. 

Når det roer seg med jobb om vel én uke, skal jeg gjøre unna ting jeg har utsatt. Jeg skal også lese boken Ingeborg Senneset har skrevet, en bok som skildrer anoreksien fra innsiden. Jeg er spent på om forfatteren skildrer pirrende smerte, smerte som ligner på det jeg kan oppleve. Jeg ser frem til å lese boka ja! 

#Livsstilsendring, #kosthold, #trimtur, #spiseforstyrrelser  
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»

Tror du området tåler flere enn Dyveke Olsen?

Jeg har kontakt med en «toppidrettsutøver», en dame med en fantastisk rumpe; spesielt når hun går kledd i jeans. Jeg bruker av og til å se på rumpa hennes når hun er på besøk og lurer stort sett bestandig på hvordan det er mulig å få en rumpe så bra?  Når jeg spør henne er svaret alltid swing kjære, swing! 

Vi går trimturer sammen når hun er i sommerbyen, men jeg tror hun synes jeg trimmer for lite. Av en eller merkelig grunn vil hun at jeg skal begynne å danse swing. Altså jeg og swing er like unaturlig som ost og leverpostei på samme brødskive eller Carl I Hagen i moskeen et par ganger i uken. Ost og leverpostei på samme brødskive eller Hagen i moskeen kommer aldri til å bli vellykkede prosjekt. Slik er det med meg og swing også. Er det noe livsstilsprosjektet har lært meg, er det at jeg må innse mine begrensninger. Swingdans til takten av musikk er en for hårete målsetting. Når jeg en sjelden gang går på byen, liker jeg å prate og drikke øl. Å prioritere bort dette for swing er ikke helt meg, for å uttrykke det forsiktig. 

Jeg har forklart «toppidrettsutøveren» dette, uten at hun vil høre eller forstå. Hun ber meg fortsatt gjennomføre et swingkurs sammen med Bjørg og Ada. Hun kan umulig sett meg og Ada, ja frisøren min, i samme rom over lengre tid. Det bruker å bli et helv.... med dårlige vitser og altfor mye latter. 


Skremmer "toppidrettsutøveren" med Dyveke. (Foto: Dyveke på Facebook.com) 

Nå har jeg skrevet et brev til «toppidrettsutøveren» slik at swingmaset skal stoppe og jeg kan bruke tiden til andre ting: 
«Hei kjære. 
Du kjenner Dyveke Olsen, hun som bor i Porsangergata, er fra Kamøyvær og som i forbindelse med dans er altfor stor i munnen. Vi to bor i samme område. Tror du denne delen av Honningsvåg har plass til to som oss når det gjelder swing? Tenkt deg godt om! Du kom til nei, ja? Tenkte nok det! 
Gleder meg til å se deg i Honningsvåg igjen! 
Snakkes!» 

#Livsstilsendring, #dans, #swing  

Ingunn Karlsen avsluttet kakefesten

Jeg vil anta at Ingunn Karlsen i skrivende stund tar de siste smulene fra sjokoladekaka inn i munnen. Jeg antar også at hun sier at kaka var god, kanskje noe av det beste hun har smakt. Etter dager, nesten uker med fristelser avslutter Ingunn Karlsen kakefesten. 

Jeg serverte henne siste rest før jeg inntok dusjen. Det var egentlig helt greit, for dusj kan være godt uten sjokolade. Nei, nei; ikke tenk koffert nå! 

Jeg overtalte bruttern. Han skulle lage kake til meg i juli. 6. juli kom leveransen på døra. Ettersom 6. juli var på en torsdag, ventet jeg til fredag før kaka ble inntatt. Herregud for en nytelse det var! Etter fredag 7. juli har det vært én fredag, og i dag forsvant siste rest av sjokoladekaka. Jeg tror en kake som varer i så mange dager i familien Solvik er ny kakerekord! 

Steins sjokoladekake ja. Usunn, sabla god, masse sjokolade, litt konjakk, mer sjokolade, god smak; rett og slett himmelsk. Det beste av alt er at kaka er borte. Fristelsen har forsvunnet fra kjøleskapet. Hurra! Hvis det er mer kake igjen i kjøleskapet etter at Ingunn Karlsen har vært på besøk, blir jeg forbanna på slekta. Det minste hun kunne gjøre for meg, var at hun spiste opp restene av verdens beste sjokoladekake. Kaloribomba må bort, for at livet skal bli tilnærmet normalt igjen. 

Neste gang jeg spiser Steins sjokoladekake, gjør jeg det trolig med ho mor Marita Melsbø Nilsen. Vi drikker vin og spiser kake, og Marita er trolig kledd i en stram sexy skinnbukse. Nam! Den fredagen må vi få til i løpet av sommeren, mor. 


Nam! 

Jeg lurte litt på før kakeleveransen om kaka var så god som jeg innbilte meg eller om jeg gledet meg så mye til sjokoladedagen? Nå vet jeg svaret, kaka var fantastisk. Den beste jeg har smakt, og jeg har smakt en del kaker opp igjennom årene. 

#Livsstilsendring, #kosthold, #kake, #enheltfantastisksjokoladekake

Portofnorthcape

Jeg har veldig mange favoritter på Instagram.com, kanskje for mange jeg liker veldig godt. Når jeg blar igjennom bildene/videoene og det prøver jeg å gjøre én gang i døgnet, må jeg skjerpe meg slik at jeg ikke trykker «like» på alle bildene. Brukerne legger ut så utrolig mye vakkert på denne tjenesten. 

Jeg bør egentlig ikke nevne brukernavn i denne bloggposten, for det er urettferdig mot dem jeg ikke nevner. Det er umulig for meg å rangere mellom ulike brukere. Hver bruker er unik! For at mine lesere skal få et lite innblikk i bildene jeg trykker «like» på kan jeg nevne Liberalistene, Jan Tore Sanner, søstrene Herdis og Anita Hansen, Kjell-Bendik Pedersen og Ann Wenche Marthinsen. Jeg digger «annwenvhm»! 

I midten av juni dukket det opp en ny bruker som har imponert i snart én måned. En offentlig aktør, et interkommunalt selskap har inntatt Instagram.com med storm. Da jeg først oppdaget brukeren, regnet jeg med at dette var en døgnflue. Min tro på offentlige aktører er ikke spesielt stor. Mange kommuner og kommunale selskap har gjort det middels bra i sosiale medier. Denne aktøren er et unntak, selv om én måned er kort tid. 

Nordkappregionen havn, eller portofnorthcape, leverer til de grader på tjenesten. Fantastiske fotografi og artig å følge en aktør i Nordkapp-samfunnet på andre måter enn gjennom vanlige nyheter og debatter. Portofnorthcape viser frem byen på best mulig måte. Som honningsvåging blir jeg stolt av aktiviteten og sommerbyen gjennom Instagram-kontoen til Nordkappregionen havn. 

I skrivende øyeblikk har portofnorthcape 154 følgere. Det er altfor lite. Kontoen bør bli fulgt av tusenvis av brukere. Så unik er havna og destinasjonen Nordkapp. Vil du ha gode nettøyeblikk, følg portofnorthcape på Instagram. 


Portofnorthcape imponerer på Instagram.com. 

Vi som bor i Nordkapp og vi som går turer på Magerøya, merker ikke i det daglige hvor vakkert det er på hjemplassen. Portofnorthcape får frem mye skjønnhet i bildene som blir publisert. 

Takk for at dere inntok Instagram, Nordkappregionen havn! 

#Portofnorthcape, #Honningsvåg, #Nordkapp, #Magerøya 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits