Kjenner dere forventningspresset?

Dere, ja alle sammen som har lovet bedre vær etter St.hansaften på cirka 71 grader nord, kjenner dere forventningspresset? 

Vi har hatt en veldig hard vinter i nord, noe oversikten fra Statens vegvesen beviser på en god måte. Våren ble ikke stort bedre ettersom det har snødd, og snødd både i mai og juni måned.  Jeg vet ikke hvor mange som har sagt til meg denne våren: «Slapp av, været blir bedre etter St.hansaften». 

I dag er det St.hansaften og vi skal, ifølge en del spådommer få bedre vær. Bare tanken på sol og mer enn fire varmegrader gjør meg våryr! 

Jeg går fortsatt i samme type tur-klær i slutten av juni som jeg gjorde i vinter. Kun to av dagene har jeg gått med mye mindre klær, og én av dagene frøs jeg skikkelig. Fra i dag av skal det bli bedre, om «folkets røst» får bestemme været på cirka 71 grader nord. Herregud jeg gleder meg til en skikkelig sommerdag! 


Honningsvåg havn i dag klokken 10:52. 

Ja, jeg har trua. Jeg har skikkelig tro på sommer i nord fra i dag av! 

God i samfunnskunnskap, stryk i matematikk

Jeg kjenner ikke gutten, men har sett på meldingene at han er ung. Han bor i tillegg i Honningsvåg-området. Jeg får av og til snutter på Snapchat fra han, videoer som alltid inneholder Coop tropisk. Det er juicen jeg drikker litt for mye av. 

I kveld mens jeg satt i radiostudioet kom det en melding på Snapchat. Nysgjerrig som jeg er åpnet jeg meldingen. I den korte filmen ble det zoomet inn noen juiceflasker i skapet som er i butikken til Per Gunnar Uttakleiv. I tillegg til bildene av flaskene hørte jeg stemmen hans. 

--Siden det er få flasker igjen, tar jeg kun én slik at det er igjen til deg i morgen tidlig. Du jobber tross alt og jeg har sommerferie, sa gutten på videoen. 


Nam! (Arkivfoto) 

Snapchat-gutten fikk et smiletegn i retur. Og ja, jeg smilte bredt mens jeg satt i studioet. Elevene ved Honningsvåg skole fikk forresten sommerferie fra i dag av. 

Det er ganske omtenksomt gjort egentlig, altså la det bli igjen juiceflasker til meg.  Det er faktisk god liberal skolering og helt frivillig, altså med fravær av tvang, vise solidaritet med andre. God i samfunnskunnskap, er min korte oppsummering. 

Matematikkunnskapene står det litt dårligere til med. Coop har et fantastisk tilbud på juice for tiden og har hatt det i en lang periode. Det er nesten ta to, betalt for én. Med omtrent samme pris for én og to flasker, burde han utvilsomt tatt to; selv om jeg muligens blir fri i morgen tidlig. Vi skal vise solidaritet ja, men fundamentalistisk mot den solidariske tanken bør ingen være. 

#Livsstilsendring, #kosthold, #Coop, #juice, #skole, #elever, #sommerferie 

Ferie? Tør ikke

I en periode der skattefinansierte ansatte tar ferie, har jeg for første gang på lenge tenkt om jeg bør ta en periode helt fri for å prioritere ferie. Heldigvis har jeg fortsatt mye interessant å gjøre, at ferie havner litt ned på listen. Det er bra ettersom jeg vet hvordan mine ferier bruker å være. 

Ja, jeg er én av dem som ble forelsket i Thailand på min første tur tidlig på 90-tallet sammen med kompisen Morten Sand. Helt tilfeldig, tror jeg, ønsket han at vi skulle dra til Pattaya i Thailand. Etter denne turen har det blitt mange halvlange turer. Selv om Thailand er illiberal på mange av områdene, har landet og menneskene fascinert meg. Jeg har veldig mange gode venner der, venner jeg fortsatt har god kontakt med via sosiale medier. 

Det første jeg opplevde i Thailand skjedde i Phuket, på tur til Pattaya. Jeg og Morten stod på hotelltrappa etter en vill fest. En elefant vandret forbi trappa. Jeg gned meg i øynene og spurte Sand om han registrerte det samme som meg. Han bekreftet at han gjorde det. Dermed var vi solgt. En elefant på nært hold i bakrus kan være en ganske sterk opplevelse. 

Jeg har venner og familie som tror at turer til Thailand betyr mye sex. Jeg kan ikke snakke for andre, men det er irriterende få seksuelle opplevelser jeg kan skryte av fra smilets land. Derfor er jeg aldri begeistret over tv-programmene og avisoppslagene om Thailand. Jeg mener negativ vinkling er uheldig for thaiene i Norge, destinasjoner i Thailand og personer som liker smilets land som ferieland. Selvsagt er det mulig å betale for sex i Thailand, men seksuelle tjenester er til salgs i hele verden; også i Norge. 

Årsaken til at jeg foreløpig drøyer før jeg tar den lange flyturen til Bangkok, er at min kropp og hode ikke er klar for turer jeg hadde tidligere. Jeg vet med meg selv at jeg aldri mer over en lang periode kan stå opp om formiddagen, gå på bar, sitte i baren i 12-15 timer, besøke diskotek for så legge meg om morgenen. Hvert feriedøgn har bestått av enorme mengder alkohol og mer eller mindre god mat. Innimellom alt dette er det venner, enormt med latter, gode historier og mange deilige varmegrader. Det har vært veldig usunne ferier, men det er slik jeg liker det. 


Jeg og Tore Karlsen, i Scandibar. Himmel og hav, vi har hatt det artig sammen! (Arkivfoto) 

Jeg skal dra til smilets land igjen når jeg er klar for det, men det blir trolig veldig annerledes med mye mindre alkohol og mat. Kanskje strand som et alternativ? Huff, strand og sand mellom tærne kan ikke sammenlignes med dagskiftet hos Scandibar og avstikkere til TQ. 

Nei, det er ikke synd i meg. Jeg har selv valgt det livet jeg lever, på godt og vondt.  Livet består av en flom av valgmuligheter og akkurat nå velger jeg borte mye av det som har vært veldig artig i unge Solviks liv. Jeg håper og tror jeg fortsatt kan oppleve soloppganger sammen med Erik Sørensen der vi diskuterer livet. 

Til politikerne og lærerne jeg kjenner, nyt ferien/avspaseringen. Jeg er misunnelig, men misunnelig på en god og positiv måte. 

#Livsstilsendring, #ferie, #Thailand, #Pattaya
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»)

VM i linestampkasting

I Honningsvåg på cirka 71 grader nord er det mulig å delta i et verdensmesterskap uten mye grunntrening. Er du redd for dopingkontroll? Slapp av, ingen blir kontrollert etter verdensmesterskapet. Tvert imot går både publikum og utøvere på pub etter konkurransene og drikker mer øl. 

VM i linestampkasting blir arrangert under Nordkappfestivalen, gjerne den siste lørdagen i festivalen. Arrangementet har vært en del av festivalprogrammet i mange, mange år. 

Det er ganske stiling med konkurranser der det meste er gøy, uten et blodslit med tusenvis av timer med trening på forhånd. Til og med vi som er feit som faen kan delta i verdensmesterskapet. 

Radio Nordkapp har i formiddag lagt ut bildene fra årets verdensmesterskap som ble arrangert ved rådhuset lørdag formiddag. 

Jeg har gått igjennom resultatlistene og sett på utøvere som kastet stampen langt. Bjerkan-brødrene imponerer med lange kast. At ikke alt ble tellende er en litt annen sak. I konkurransen for damer kastet Bjørg Holst stampen 5,25 meter. Det er også ganske langt. 

Nytt verdensmesterskap om ett år. Vil du være med? Kom til Honningsvåg! 

#Nordkappfestivalen, #Honningsvåg, #vm, #linestampkasting 

Når du føler ekstreneren bjeffer til deg

Jeg tror ikke på gud, men ved siden av Steve Gerrard, han Liverpool-spilleren vet du, kunne jeg guddommeliggjort ekstreneren min. Ja, det kunne jeg uten tvil gjort. 

Jeg tror hun synes jeg er hyggelig, morsom, frekk og snill. Jeg vet hun av og til mener jeg er dum, sånn virkelig dum. Etter en helg med veldig mye øl, mange skinnbukser og mye tullprat, fikk jeg søndag en merkelig følelse over at ekstreneren ikke var helt fornøyd med meg. 

Eller når du sitter sammen med én av de unge og flinke turnrevyaktørene etter lørdagens fantastiske forestilling og flørter gjennom å forklare hvordan det er å tisse i en skinnbukse, er ofte magefølelsen om ekstreneren korrekt. Fordelen med slik flørt er at det aldri ender med sex. Viktig å se det positive med enhver samtale! 

Jeg og ekstreneren spiller Wordfeud mot hverandre, hun er én av fem personer jeg konkurrerer mot. Jeg er virkelig dårlig i spillet og taper stort sett hver gang. Fordelen med WF, er at det er en chattemulighet i spillet. Jeg bruker ofte anledningen til å spørre hvordan hun har det. Hvis hun skriver morsomme meldinger har spillet vært en suksess selv om jeg ligger under med mange poeng. I går lignet de første svarene på bjeffing. Kanskje ikke så rart etter alkoholinntaket, alle pølsebitene med pom fritz og alle Snapchat-bildene av skinnbukser. Når du forguder bortimot den perfekte jenta, er veldig mye alkohol og skinnbukse-snapper ganske lite smart. Men fy, det er artig og nordkappfestivalhelgene er morsomme dager i Honningsvåg med mye kjentfolk på byen. Det finnes i alle fall tre veldig gode grunner til å bo i Honningsvåg og juni måned er én av årsakene til at det bor borgere på Magerøya. 


WF ja og jeg taper trolig nok en gang. (Illustrasjonsfoto) 

Har du ikke besøkt Honningsvåg, kom på besøk under neste års nordkappfestival! 

Mandag igjen, en dag der det blir trimtur på Nordvågveien. Jeg gleder meg og det er faktisk et godt tegn etter en veldig «liberal» helg i sommerbyen.  

#Livsstilsendring, #Nordkappfestivalen, #Wordfeud, #PT, #festveldigmyefest 

Ann Kristin Lorentsen

Himmel og hav for ei dame! Ann Kristin Lorentsen holdt et show fra scenen som gjorde at jeg nesten tisset i buksa. Hennes nummer på festivalshowet på Turn var uforglemmelig. Salen kokte!

Det er nøyaktig ett år siden jeg ble kjent med Ann Kristin Lorentsen og venninna fra Hammerfest. Helt tilfeldig havnet jeg ved bordet til hammerfestingene hos Corner under festivalen for ett år siden. Siden den gang har vi vært på noen fester og vi har gått noen trimturer sammen. 

Jeg har hørt en del om Ann Kristins revystunt, men trodde egentlig det var skryt fra hammerfestinger til honningsvåginger; honningsvåginger som til vanlig er gode på revy. Så inntar hun scenen i Honningsvåg og tar festivalshowet til uante høyder. Herlig. 


Ann Kristin er skummel morsom! (Foto: Snapchat) 

Takk for helgen Unn Hege og Ann Kristin, og takk for at jeg fikk sitte sammen med dere for ett år siden hos Corner. Så tilfeldig kan vennskap oppstå. 

Kom tilbake til Honningsvåg igjen ganske raskt! 

#Honningsvåg, #Hammerfest, #venner, #revy, #trimtur 

Hege Beate vet......

Hun var så pen i går, sånn skikkelig pen. Da jeg kikket lengselsfullt etter henne, stod jeg sammen med gamle naboen Hege Beate Tauselv. Da fikk Tauselv vite hvem min personlige trener er. Den første jeg har sagt det til. 

Jeg tror gamle naboen kan holde på en hemmelighet. Hvis ikke kommer navnet på min ekstrener ut ganske raskt. Hvis navnet skulle komme ut, kommer de fleste til å si; «Han derre Solvik har god smak». 

Hvorfor jeg røpet meg i går? Jeg har ikke peiling! Det var dumt gjort og jeg gjør dumme ting med ujevne mellomrom. 

Om min ekstrener. Nam! Hun er bra ass. 

Om to timer skal jeg gå trimtur igjen, lørdagstur sammen med ei veldig sprek og morsom dame. Jeg gruer meg litt, for jeg er ekstremt fyllesyk i dag. Sånn ordentlig dårlig. Samtidig var det en artig fest i går, sammen med veldig mye kjentfolk. Den siste helgen under Nordkappfestivalen er premien for å bo i Honningsvåg. 

#PT, #livsstilsendring, #Nordkappfestivalen 

Hun skal se rumpa mi

Toppidrettsutøveren har ankommet Nordkapp igjen, ei trent dame jeg har gått trimtur med noen ganger. Da hun spurte den første gangen om tur var jeg nervøs, men det har vært hyggelig de gangene vi har gått sammen. Jeg er riktig nok tregere enn henne, så jeg har fått sett rumpa hennes noen ganger på Nordvågveien. 

I morgen skal hun få se min rumpe. Jeg har en enkel strategi. Avslutte arbeidsdagen relativt raskt, gå på Corner og skjenke toppidrettsutøveren så full at hun er i dårlig form i morgen. Hun i dårlig form betyr at jeg har en viss mulighet til å vinne trimturen eller være den som er raskest av oss. 

Kjære, i morgen sliter du! Nam! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordkappfestivalen 

Synger min ekstrener i kveld?

Jeg skal på konsert med Honningsvåg Blandakor i kveld, et kor som feirer 40-årsjubileum. Jeg burde brukt kvelden til jobb, men fristelsen ble for stor. Min ekstrener har nemlig fortalt at hun skal synge under konserten. I begynnelsen trodde jeg på henne, altså da jeg kjøpte billett. Nå er jeg langt mer i tvil. Jeg ser ikke bort ifra at hun er gjest på Turn på samme måte som meg. 


En nydelig billett! 

Jeg har aldri regnet henne som en sanger. Det kan godt hende hun kan synge, men jeg har aldri hørt henne nynne en gang. 

Blandakoret har øvd utrolig mye på Turn de siste kveldene. Jeg har sett etter henne og bilen hennes, for å være helt sikker på at hun skal opptre i kveld. Jeg har ikke sett snurten av ekstreneren eller bilen i forbindelse med forberedelsene til den store jubileumskonserten. Jeg lar meg lett lure og går ofte på de fleste spøker. Nå kan det hende ekstreneren min, hun som har æren for livsstilsendringen, har tatt en spøk jeg gikk rett på. Svaret får jeg vite i 20-tiden i kveld. Hvis jeg møter henne som gjest, vet jeg egentlig svaret i god tid før konserten starter. 

Jeg burde egentlig sjekket medlemslisten til Honningsvåg Blandakor før denne bloggposten. Gjennom sjekk av medlemmene ville jeg visst om jeg ble lurt eller ikke. 

Det er ikke ofte jeg har vært på korkonsert. Egentlig litt flaut å fortelle i forbindelse med 40-årsmarkering, men jeg gleder meg litt. Jeg har store forventninger til konserten med eller uten ekstreneren på scenen. 

Det er fortsatt noen få billetter igjen til konserten, billetter som er i salg hos Rokken i Honningsvåg. 

#PT, #konsert, #Nordkappfestivalen, #blandakoret, #40år 

Gliser flere ganger om dagen

Jeg smiler bredt flere ganger om dagen. Årsaken til det brede smilet er bildene jeg får via Snapchat, meldinger som illustrerer flasker med Coop tropisk juice på de merkeligste stedene. 

Jeg får nok meldingene fordi jeg lenge og ofte har omtalt den fantastiske juicen på Snapchat. Etter tilbakemeldingene på Snapchat vet jeg at både voksne og ungdommer drikker Coop tropisk juice. 


Denne ukens samling på kontorpulten. 

Det eneste som bekymrer meg litt, er meldingene fra ungdommer; veldig unge ungdommer. Hvis de snapper opp Coop tropisk juice, kan de snappe opp mye annet rart jeg legger ut via Snapchat. Det er for å uttrykke det forsiktig mye tull og tøys som kommer fra Solvik_liberal på Snapchat. Mhm.....Et eksempel: Gelemenn. #Huff

#Livsstilsendring, #kosthold, #Coop, #juice

Nam!

Jeg burde holdt kjeft og håpet på et elendig salg slik at det aldri ble fritt i skapet. Juicen Coop tropisk er så god, at jeg gjerne sprer det glade budskapet. 

Det er enkelt å være fornøyd i dag. Etter uker uten Coop tropisk har betjeningen i Honningsvåg fått en ny ladning. Da jeg besøkte butikken i dag tidlig var skapet fylt opp med flasker av den deilige juicen. 



Coop-juicen, i alle fall varianten med tropisk, er til vanlig ganske dyr. Vi som kunder betaler omtrent 40 kroner per flaske. Det er ganske mye ettersom det hverken er alkohol- eller tobakksavgift på dette produktet. 

I vår og sommer har Coop hatt et supertilbud. To flasker til litt over 40 kroner, altså omtrent ta to og betal for én. Supertilbudet har gitt et enormt salg, så mye at butikker har vært fri for «sprudlevannet». 

Jeg har tidligere klaget til betjeningen over prisen. Ja jeg synes 40 kroner for én flaske er mye, men lavere pris ga økt etterspørsel. Økt etterspørsel har gitt mange dager med tomt juiceskap. Tomt skap og manko i varelageret er mye verre enn prisen. Dermed kommer jeg aldri mer til å klage på den relativt stive prisen. Coop tropisk er verdt hver krone! 

Det er omtrent ett år siden jeg startet å drikke juice. Jeg forelsket meg raskt i Coop tropisk. Én flaske i løpet av arbeidsdagen gjør at livet smiler. Om juicen er sunn? Nei, jeg tror ikke det. Selv om jeg i dag lever sunt, er jeg ingen fundamentalist. Jeg drikker Coop tropisk fordi det er nydelig godt! Nam! 

#Livsstilsendring, #kosthold, #Coop, #juice

Gave fra ho mor (og litt han far)

Jeg synes jeg har fått smått med premier etter lørdagens innsats under Nordkappmarsjen. Eller jeg fikk marsjmedalje, men den er så liten at den knapt vises på Solviks store, deilige kropp. Premieuttellingen har vært så laber, at jeg var på tur til å gi meg selv en gave. Et innskudd hos et internasjonalt spilleselskap for en liten time med litt black jack. Jeg hadde tenkt å sitte med den bærbare PCen på fanget å vedde om hvem kom nærmest 21, meg selv eller spilleselskapet. Lettsindig og liberal underholdning, men det er slik jeg liker det. 

Jeg hadde akkurat logget på Comeon.com da det banket på døren. Der stod Odd-Arne Nilsen med en eske og et nydelig brev. 



I esken var favorittkaken min, laget av ho mor Marita Melsbø Nilsen. Denne kaken er så god, at jeg blir opphisset av hver bit; ordentlig opphisset. Nam! Ulempen er at det kun er søndag i dag, altså mange dager til fredag. Fredag er den eneste offisielle dagen jeg spiser søtsaker, selv om det også kan skje på lørdager. Aldri på søndager eller de andre dagene i uken. Jeg må altså vente noen dager før jeg går løs på verdens beste gave, men jeg gleder meg allerede! 



At jeg fikk en ordentlig gave etter Nordkappmarsjen skulle bare mangle. At gaven var verdens beste kake, er gull verdt. 

Om jeg kommer til å logge inn på det internasjonale spilleselskapet for å spille black jack? Mhm. Min hemmelighet! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordkappmarsjen

Nordkappmarsjen, mye enklere enn tenkt

Jeg har vært sur og gretten de siste dagene, så sur at jeg droppet åpningen av Nordkappfestivalen før startskuddet av Nordkappmarsjen 2017. Jeg har fantasert om marsjen utallige ganger den siste tiden. I de fleste av fantasiene har det ikke vært en lykkelig slutt. Når ting ikke går som jeg venter, blir jeg frustrert. Planene om Nordkappmarsjen 2017 har irritert meg noe grådig de siste ukene. 

Jeg visste jeg var klar for marsjen fysisk. Jeg har gått mye på asfalt siden julen 2015 og jeg har gått i all slags vær. Jeg har gått ned en del kilo, og har aldri følt meg i bedre form enn nå. Jeg er faktisk i veldig god form, men jeg sammenligner meg ikke med topptrente turmennesker eller idrettsutøvere. Jeg sammenligner meg med den jeg kjenner best og det er meg selv. 

Jeg har aldri hatt dårlig psyke eller selvtillit, men det er ikke alltid hodet har gitt meg de tankene jeg ønsker. For å bruke fengsel som eksempel; første gang jeg sonet dom for militærnekting, hadde jeg det fryktelig vondt i Vadsø kretsfengsel. Mitt hode var ikke klar for 90 dager uten frihet. Gang nummer to var langt enklere ettersom jeg var godt forberedt på hva som ventet meg. Jeg brukte den siste tiden før soning på gjennomgang av oppholdet i fylkeshovedstaden. Da det var min tur var 120 dager for skattebetalernes regning i Vadsø en lek. 

Hos meg, trolig også hos de fleste andre, er det hodet som i stor grad bestemmer om livet er bra eller dårlig, om hendelser eller hyggelige eller vanskelige. Å komme inn i en negativ spiral kan være utfordrende. Min psyke knyttet til Nordkappmarsjen var ikke spesielt positiv, av gammel erfaring fra tidlig på 90-tallet. 

Med tanke på de grusomme fantasiene jeg hadde før Nordkappmarsjen, var det ekstra godt da vi ankom Nordkapp-platået. Alt gikk mye, mye, mye enklere enn tenkt. Jeg var sliten da jeg ankom mål, men ikke verre enn at jeg lørdag kveld drakk meg full; fordi jeg fortjente det. Da vi stoppet på siste stasjon ved Skarsvåg-krysset var dagsformen så god, at jeg knapt kjente jeg hadde gått tur. Det ble litt verre de siste 13 kilometerne, men ikke spesielt ille. Da jeg og Aina Iversen ankom platået, ba jeg om noen minutt for meg selv. Jeg brukte minuttene på sinne, sinne fordi jeg hadde brukt så mye negativladet energi på marsjen. Det var tross alt en helt vanlig trimtur, bare litt lengre enn normal. Er det noe som er enkelt i verden, er det helt vanlige trimturer! 


Unge Solvik og unge Aina Iversen etter målgang. Mhm vi ser sprek ut ass! :-)

Fantastisk arrangement 
Jeg vet ikke hvordan damene og Kjell Andreassen har jobbet med årets marsj, men som deltaker var opplegget perfekt. For et nydelig opplegg med stasjoner og tullprat langs løypa. Opplegget rundt Nordkappmarsjen 2017 var virkelig bra! Det må være en god følelse for Hilde Fagerhaug & co i dag ettersom alt fungerte optimalt under arrangementet. 

For oss som er opptatt av økonomi, altså inntekter og utgifter, blir det litt verre. Under 100 deltakere er bortimot en katastrofe! Hvis ikke antall deltakere tar seg opp, dør Nordkappmarsjen ut. Nordkapp-samfunnet overlever fint uten marsjen, men det er alltid ergerlig når positive tiltak forsvinner. Nordkappmarsjen er et flott arrangement med særpreg for Nordkapp kommune. 

For en reise jeg har hatt! 
Jeg har hatt en vanvittig reise siden 12. september 2015 til i dag. Jeg var trolig én av de mest usunne menneskene du kan tenke deg, kanskje på kanten til død i veldig ung alder. I dag lever jeg veldig, veldig, veldig sunt. Mitt gamle liv hadde klare fordeler, men det har også mitt nye liv; riktig nok på ulike måter. Med god hjelp har jeg tatt steg for steg, noe som resulterte i at jeg i går gikk Nordkappmarsjen uten store problem. Det gir en vanvittig god følelse i kropp og sjel! 

Jeg skal fra i dag av bruke litt av tiden fram til 12. september på å tenke hvordan jeg i «gamle dager» kunne dra det så langt, være så fryktelig usunn. Det er ikke sikkert jeg finner svaret, men gjør jeg det får du vite det på denne bloggen om noen måneder. 

I dag er det for øvrig helt greit å være fyllesyk. :-) 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordkappmarsjen, #Nordkapp
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»)

Stort sett bare negative tanker. Så kom bildet av ekstreneren

Jeg har slitt de siste dagene. Problem jeg stort sett helt frivillig, altså med fravær av tvang, har skaffet meg selv. Stikkord: Nordkappmarsjen. 

Det har vært klart en stund at jeg skal gå Nordkappmarsjen. På Facebook.com blir jeg heiet frem av venner og bekjente. Lykkeønskningene er hyggelige, men betyr ganske lite. Nordkappmarsjen er for meg selv, av meg selv. Ingen andre, selv om jeg gjerne ser at flere går den sjarmerende marsjen. 

Jeg vet jeg er fysisk klar til marsjen. Jeg er bedre trimmet enn noen gang, og jeg er trolig på det letteste jeg har vært siden 18-19-årsalderen. Jeg er i veldig god form, sammenlignet med meg selv. 

De psykiske forberedelsene har ikke gått som planlagt. Ja, jeg mener hodet i stor grad bestemmer hvordan jeg har det. I mitt hode er turen til Nordkapp-platået et blodslit. I alle fantasiene, og de har det vært noen av de siste dagene, hopper jeg av i Skarsvåg-krysset og drar ned til Skarsvåg og drikker øl sammen med kjente. Øl er godt, men det er ikke helt hvordan jeg ønsker lørdag ettermiddag skal bli. 

Jeg har lyst å legge skylden for negative tanker på Coop som i en evighet har vært fri for tropisk juice, men det blir litt enkelt. Det er ikke juicen som styrer mitt hode! 

Det psykiske er merkelige greier ass! 

Bilde 
I går kveld kom det bilde på Snapchat av ekstreneren min, hun som har hjulpet meg med livsstilsendringen. Jeg lagrer sjelden meldinger, selv om jeg har hatt noen fotografi av henne på harddisken. Bildet som kom i går lagret jeg og hun fikk beskjed om det. 


Bildet av ekstreneren, selvsagt sensurert. 

Jeg satt i stolen lenge og kikket på bildet. Et nydelig bilde der hun har en hånd foran ansiktet. Hun har på seg rød singlet, tror jeg. Hele halsen vises og deler av den ene skulderen er bar. Hun ser ut som én million kroner!  Jeg kikket bildet mens jeg i fantasien gikk jeg turen til Nordkapp-platået. For første gang i løpet av alle fantasiene, hoppet jeg ikke av marsjen i Skarsvåg-krysset. Jeg fortsatte helt til Nordkapp-platået sammen med tur-vennen, Aina Iversen. Da vi ankom platået jublet jeg og Aina like mye som om vi hadde vunnet VM-finalen i fotball. Det psykiske er merkelige greier ass! Ett bilde av favorittjenta mi var det som skulle til for at jeg i hodet skulle få en god opplevelse.  Rart ja! 

Bildet er lagret på telefonen. Hvis du ser meg kikke på telefonen på tur til Nordkapp på lørdag, har jeg problem. Jeg ser trolig på bildet av ekstreneren min. Vi sees på Nordkapp-platået en eller annen gang i løpet av lørdag kveld. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordkappmarsjen, #Nordkapp
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...») 

Håper bildet og den korte teksten forteller alt


(Henter fra Instagram.com, solvik_liberal) 

Herregud, jeg begynner å få nerver

Jeg vet jeg har gått Nordkappmarsjen to ganger tidligere. Én gang som ung og sprek, helt uproblematisk. Den andre gangen var verre og den sitter fortsatt i hodet. Jeg var feit som faen, fullstendig utrent og i ubeskrivelig bakrus. Det var en uforglemmelig og grusom opplevelse, dessverre. 

Jeg husker ikke årstallene, men fikk en kommentar på Facebook-com tidligere i dag, en kommentar som sikkert stemmer. Per Olav Spein mener jeg gikk marsjen i 1991, ettersom vi gikk sammen et stykke. Han var med i kompaniet fra GSV og jeg var bare meg. Vi gikk sammen noen kilometer og pratet. Jeg husker ikke samtalen og jeg husker ikke marsjen 1991, men i 1991 hadde jeg skummelt mye selvtillit. Jeg var en bulldoser som ikke var redd for noe. Det var omtrent på denne tiden jeg fylte opp en pose med godterier, la meg ned på gulvet på kiosken og fridde til hun som da var blant de heiteste i byen. At Elisabeth Jensen takket nei snakket jeg aldri høyt om i ettertid. Hvis jeg kunne fri til personalet på Videohjørnet, kunne jeg helt sikkert gå Nordkappmarsjen. Jeg tror Per Olav Spein husker rett. 

I dag er det annerledes. Jeg er sjenert og beskjeden, jeg har trimmet godt og jeg føler meg mindre enn på mange år. Likevel frykter jeg smertene fra 1991-marsjen. Det var så innmari vondt! 

For øvrig følger eks-treneren min med meg, altså hun som er årsaken til hele livsstilsprosjektet. Jeg har fått melding, en melding som tyder på at hun kommer til å følge med hvor jeg er i løypa på de 3,5 milene på tur til Nordkapp-platået. At hun følger med gir meg prestasjonsangst! 

Artig 
Nordkappmarsjen har vært en tradisjon under Nordkappfestivalen. Mine første minner om marsjen er fra rådhusplassen der hundrevis, kanskje opp mot tusen marsjdeltakere var samlet før startskuddet. Marsjen var en folkefest i Honningsvåg på 80-tallet. Det var marsjkontor på Turn med verdens beste lapskaus, og det ble laget marsjradio med rapporter fra Trond Samuelsen i løypa.

Interessen for marsjen har avtatt sakte, men sikkert. I dag er det «marsjens menighet» som går turen fra Honningsvåg til Nordkapp-platået. Hvorfor interessen har dabbet av, er vanskelig å si. Det kommer i alle fall langt færre deltakere til Honningsvåg for å gå Nordkappmarsjen, blant annet på grunn av omorganiseringen av Forsvaret.

I år har noen personer tatt ordentlig tak rundt arrangementet og håper på økt deltakelse. Lite hadde vært artigere enn om Nordkappmarsjen nådde gamle høyder med flere hundre deltakere! 

I dag oppdaget jeg noe artig. Tor Ivar Fjellgeita Didriksen, bosatt i Tromsø, delte et Nordkappmarsjen-oppslag sosiale medier slik mange bør gjøre for å få økt deltakelse. Fjellgeita Didriksen skriver til venner og følgere, at han er klar til lørdag. Han ber venner høre intervjuet i oppslaget slik at flere blir giret på Nordkappmarsjen.


Nordkappmarsjen 2016. (Foto: Radio Nordkapp) 

Lørdag er det marsj igjen. Jeg og Tor Ivar Fjellgeita Didriksen er på rådhusplassen når startskuddet går. #Frysningernedoverryggraden 

#Livsstilsendring, #Nordkappmarsjen, #Nordkappfestivalen, #Honningsvåg, #Nordkapp.

Janne Sannes og blotteren

Jeg oppdaget en sommer, altså i fjor sommer, at det bor en blotter i meg. Da jeg gikk alene på fjellet fikk jeg en voldsom trang og kastet alle klærne. Tidligere var det uforståelig for meg, at noen kan finne det givende å vise fram store deler av kroppen. Nå er oppfatningen litt annerledes, til lensmannskontorets store fortvilelse. 

I natt var jeg ute i hagen med ett formål; sjekke om tirsdagsværet ville bli bra. Blå himmel klokken 01:30 i natt var en nytelse for kropp og sjel! Janne Sannes har nok sett den nattlige Snapchat-snutten. For i dag tidlig da jeg våknet, var det en melding fra hun som er gift med Glimt-legenden Vegard Sannes. 

--Kjære, du kan stå opp. Det er fint vær, skrev hun. 

Etter at jeg leste meldingen var det ut av sengen omtrent som «gud» har skapt meg. Jeg måtte sjekke om det var sannhet i meldingen fra Sannes. Å nam, det var det. Sol og blå himmel var det øynene fikk se med en gang jeg åpnet døren. Godt vær for en befolkning som stort sett har hatt vinter siden desember, er balsam for sjelen. Nam! 

Hvis været holder seg åtte eller ni timer, blir det trimtur i ettermiddag uten lue, uten hansker, uten jakke og uten bukse. Første tur i år der jeg blotter deler av kroppen. Herregud, jeg gleder meg! 


Honningsvåg havn tirsdag morgen, litt før 09:30. 
#Livsstilsendring, #trimtur, #Honningsvåg, #Nordkapp

Snap fra Bente Ravlo

Jeg ligger i sengen og hører på Luksus Leverpostei, voksne menn som lager grisesanger. Luksus Leverpostei drar den så langt, at til og med jeg rødmer. Mye av det bandet har gitt ut er musikalsk søppel, men innimellom alle de dårlige låtene kommer det vanvittige gullkorn. 

Mens sangene rullet over iPaden kommer det snap fra Bente Ravlo. Hun har med seg Aina Iversen på tur, ei jeg skal gå Nordkappmarsjen sammen med. I kraftig vindstyrke på Snapchat-meldingen snakket Ravlo om jogging, Nordkappmarsjen og Aina. Jeg tror hun mente at vi tre skal jogge Nordkappmarsjen sammen. Det er ganske tydelig at Ravlo kjenner Solvik ganske dårlig. Det blir ikke jogging på lørdag! Jeg er mer enn fornøyd om jeg og Aina Iversen kommer oss til Nordkapp, gjerne samlet. Det kommer ikke til å gå spesielt fort, men det er viktig at vi når platået i god tid før Beatles-showet til Honningsvåg Musikkforening starter på Turn. Det showet vil jeg gjerne se! Jogging? Nei takk, det er galskap! Marsj-takt er vilt nok, men jeg tror vi klarer en marsj på 3,5 mil i løpet av seks timer. 

Det er for øvrig ikke oppsiktsvekkende at Bente Ravlo tar av sammen med Aina Iversen. Jeg har hørt Iversen flire noen ganger, latter som smitter og gir motivasjon. Jeg er usikker på om det er snorkelyder eller griselyder hun blander sammen med høy latter, men hennes latter er vanskelig å glemme etter at man først har hørt den runge ut i et rom. 

Det deprimerende med Snapchat-snutten fra Ravlo, er lua. 4. juni er været så gjennomsnittlig på cirka på 71 grader nord, at turgåere/joggere bruker lue. Mens befolkningen sør i landet trimmer lettkledd 4. juni og får farge i løpet av en trimtur, er det annerledes helt i nord. Lue og tykk jakke er en naturlig del av bekledningen på trimtur. Mye klær i juni begynner å bli en smule irriterende. Etter en lang vinter med mye vær hadde det vært greit med varme dager og sol. Kanskje finværet kommer til helgen? Jeg håper i alle fall på det! 


Lue, naturlig på Magerøya i juni måned. (Arkivfoto) 

For ordens skyld; når vi har fint vær er det få plasser i verden som slår Magerøya! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordkappmarsjen, #Nordkapp

Om én uke er jeg på tur til Nordkapp-platået

Lenge har Nordkappmarsjen vært et arrangement som finner sted en stund framme i tid. Jeg har ikke brukt spesielt mye tid på tanker om marsjen. Sannsynligvis fordi jeg ønsker at det skal være en vanlig trimtur, bare fire ganger lengre enn normalt. 

Om én uke er jeg på tur til Nordkapp-platået eller turen nærmer seg slutten. Jeg vil anta at humøret er godt, men at jeg på denne tiden neste lørdag har vondt i deler av kroppen. Forhåpentligvis går jeg godt med smertene og kommer meg opp til Nordkapp, cirka 20 måneder etter at jeg var sliten av å gå bakken fra «Lande» til «Sedolf-krysset». 

På dagens trimtur sneik tankene om marsjen og livsstilsendringen seg inn. Selv om jeg ikke har sagt det høyt tidligere, er det et formidabelt arbeid som har blitt lagt siden september 2015. Jeg har nytt kosthold og jeg trimmer fem ganger i uken. Fra å leve ekstremt usunt er jeg i dag sunn, veldig mye sunnere enn mange andre. Jeg vet at menneskene er forskjellige og at det er umulig å ha en mal for sunnhet som gjelder alle. 

Det som startet på grunn av en hel spesielt jente for 20 måneder siden har blitt en ny livsstil, en livsstil jeg forhåpentligvis kroner med Nordkappmarsjen om nøyaktig én uke. Jeg gruer og gleder meg. Jeg frykter smertene de siste to milene, men gleder meg til å ankomme Nordkapp-platået. En tur som var umulig for meg for få år siden. 



Jeg er i bra form fysisk og psykisk, og selvtilliten oser. Selvtilliten er kanskje i overkant høy for tiden, litt sånn heslig høy. Jeg tror jeg har godt av litt slit og motbakker, lørdag 10. juni. 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordkappmarsjen, #Nordkapp 
(Denne bloggposten kan bli en del av et foredrag, et foredrag med arbeidstittelen «Feit som faen, men...»

Slik ble jeg ønsket velkommen på jobb

Å være en tjukkas med livsstilsendring har sine fordeler. I dag tidlig da jeg kom på jobb, altså før solen stod opp på cirka 71 grader nord, lå denne illustrasjonen på pulten min. En illustrasjon laget av det vi suger mye av på fredager, gelemenn. 

Det var en veldig hyggelig overraskelse, Kjell-Bendik Pedersen. 

Hadde det ikke vært for at Pedersen er godt gift og nokså heterofile, skulle jeg lagt mine godt over hundre kilo over han og kysset han på halsen. Kun som takk for velkomsten. 


#Sjokoladedag, #Fredag, #livsstilsendring, #gelemenn, #sex 

Ett eneste ønske

Hvis jeg fikk ønske meg én ting akkurat nå, bortsett fra en masse politiske saker, ville ønsket vært at Coop Prix Honningsvåg fikk inn mer tropisk juice. Det har vært så lenge fritt på butikken, at jeg nesten har glemt smaken av den nydelige flasken det aldri var fritt for før Coop satte ned prisen til gi-bort-pris. 

Coops tropiske juice slår det aller meste av drikkevarer. Jeg har av og til ved kassen uttrykt misnøye over prisen. Jeg lover på tro og ære at jeg aldri mer skal klage over at hver flaske koster vel 40 kroner. Alternativet til 40 kroner er lav pris, noe som betyr et ekstremt konsum i hele Norge. Ekstremt konsum betyr at butikken i Honningsvåg er fri. Fri for juiceflasker er det Honningsvåg opplever nå, fri for Coop-juice tropisk. 

Det var for omtrent ett år siden jeg drakk min første tropiske flaske. Jeg ble forelsket ved første slurk og forelskelsen har vart. 

I ettermiddag og kveld har jeg to møter på rekke og rad. Jeg kommer til å se i kjøleskapene i møtelokalene om det står litt tropisk der. Hvis jeg har flaks kan det jo dukke opp en flaske. Tropisk, nam. 


Foto: Fra den gang juicen var på markedet i Honningsvåg. Det var tider det :-) 

PS: Juicen jeg skriver om er ikke sunn, tror jeg, men det er et godt alternativt til mye annet jeg har puttet i kroppen. 

#Livsstilsendring, #kosthold, #Coop, #juice 

«Toppidrettsutøveren» kommer tilbake

Jeg har gått trimturer noen ganger sammen med henne. Da hun spurte den første gangen, var jeg skeptisk. For det første kjente jeg henne ikke spesielt godt. For det andre er det best å gå helt alene, kun i egne tanker. Det endte med at jeg sa ja til tur sammen med henne. Siden først gang har vi gått sammen hver gang hun har besøkt Magerøya. Det er ikke spesielt ofte, men nok ganger til at vi har gått noen turer sammen. 

Jeg kaller henne toppidrettsutøveren. Hun er fantastisk sprek, så sprek at jeg får prestasjonsangst hver gang det nærmer seg ny tur. I går kom meldingen om at hun skal til Magerøya under Nordkappfestivalen og hun spurte om skoene var klare. Mitt svar var: -Ja. 

Fordelen med at hun er sprek, er at jeg sliter med tempoet hennes. Jeg blir av fysiske årsaker liggende noen meter bak henne deler av turen. Noen meter bak henne gir meg en fantastisk utsikt. Ja, jeg ser på r.... Den er fin den! Jeg tror hun vet at jeg kikker, men grisen i meg har foreløpig ikke fått advarsler hos henne. 

Det var for øvrig denne «toppidrettsutøveren» som sa for noen måneder siden, at jeg bør lage et motivasjonsforedrag om livsstilsendringen. Jeg sa nei da hun kom med forslaget, men nå er en liten del av foredraget skrevet. Om det blir foredrag er fortsatt usikkert, men hvis det blir en liten turné er «toppidrettsutøveren» jordmora til foredraget som har arbeidstittelen «Feit som faen, men..» 

#Livsstilsendring, #trimtur

Sykt deilig! Handle vanlige klær på en helt vanlig butikk

Ideen til denne bloggposten hadde alle ingrediensene for å bli fantastisk morsomt. Verneplikt, rettssak, sexy aktor, advokater, dommer, deilig betjening, truser til anacondaen, en god kompis og dårlig vær. Jeg kastet terning; én til tre, morsom. Fire til seks, ganske alvorlig og litt personlig. Jeg fikk fem på terningen. Synd for meg og leserne. Det blir en helt vanlig bloggpost om meg og mitt livsstilsprosjekt. 

Jeg har trolig Norges laveste budsjett for klær. Jeg bruker lite penger på dette. Av et lavt budsjett har sokker den høyeste budsjettposten. Jeg synes jeg har mye tøft i skapene og har en skjortesamling få kan konkurrere med, men jeg bruker ikke mye penger på plaggene. 

At jeg ikke renner ned dører på butikker som selger klær, har en logisk forklaring. Jeg har vært for stor til butikkenes utvalg. Butikker har godt utvalg for små, irriterende menn. For store gutter er utvalget dessverre begrenset. De gangene jeg kjøper noe til skapet, må betjeningen ofte bestille det jeg ønsker. Linda Hansen på Karl A Hansen, Hugo Salamonsen og Kristine Jensen Sandvik har gjennom årenes løp gjort en imponerende jobb for en stor kropp. 

I dag var jeg og en kompis i Hammerfest på et nødvendig ærend. Vi slo i hjel tid på en butikk, butikk med klær i hyllene. Jeg oppdaget raskt en genser med en fantastisk blåfarge, selv om jeg misliker gensere sterkt. Fargen gjorde noe med meg. Jeg spurte hun veldig pene bak disken, om hun brettet genseren sammen for meg hvis jeg ikke kjøpte den? Hun sa ja. Dermed tok jeg sjansen.

Jeg tok genseren ut fra hyllen, et nydelig stoff. Det var et par XLer for lite på lappen, i alle for Solvik for en del måneder siden. Fargen var like vakker som førsteinntrykket tilsa. Jeg kjøpte genseren hos den veldig vakre dama bak disken. 

Vi kjørte hjem til Honningsvåg. Det første jeg gjorde da jeg kom inn døren hjemme, var at jeg prøvde den nye genseren. Jeg prøvde den over verdens tøffeste svarte skjorte. #Smilerganskemye. Genseren passet, den var kanskje hakket for stor. Jeg har endelig kjøpt et helt vanlig plagg hos en helt vanlig butikk. Nam! Herregud det føles godt! 

#Livsstilsendring, #klær, #shopping, #storemenn

71 grader nord.....

Jeg har sett de siste sesongene av 71 grader nord, tv-serien til TVNorge. Jeg har abonnement på Dplay kun på grunn av 71 grader nord-sesongene som blir sendt to ganger i året på Discovery-kanalen TVNorge. 

Jeg har ikke tenkt på dette før, men akkurat nå snør det på cirka 71 grader nord, det snør på dagen der det var finale på Nordkapp-platået på vårversjonen som seerne får se til høsten. Under selve finalen var været upåklagelig, men akkurat nå ligner vårdagen på en fin dag i februar eller mars. Det snør ute og temperaturmåleren til Radio Nordkapp i Storgata viser 0,6 grader med følt temperatur -2,4 grader. Det er normalt ikke så ille, men det er grusomt i dag søndag 28. mai. 2017. Det burde vært sol og noen varmegrader! 

Jeg tror jeg kommer til å tenke på vinteren og våren 2017 når sesongen starter på tv til høsten. Det skal bli spennende å se snømengdene og været deltakerne har møtt på veien fra Lindesnes til Nordkapp-platået. Jeg tipper deler av vårens tur har vært utfordrende for alle som har vært med på produksjonen. Når vi som går tur på Nordvågveien møter på værutfordringer i mai måned, gjelder dette helt sikkert også deltakerne og teamet som jobber med 71 grader nord. 

(Foto: Fra Radio Nordkapps værstasjon
#tvnorge, #71gradernord

En majestetisk følelse

Når man står på toppen og ser utover Nordvågen i Nordkapp kommune, får i alle fall jeg en følelse av å være konge. Det er eller kan være litt slitsom å komme opp på toppen, men utsikten gjør slitet verdt hver meter. 

Min første tur opp «Nordvågen-fjellet», eller det jeg etter hvert har omdøpt til Nordvågen-stien, var våren/sommeren i fjor. Jeg har en person i nær omgangskrets som advarte meg mot turen. Han hadde tatt turen og var så sliten, at han måtte legge seg ned på bakken da han nådde toppen. Ingen av oss er toppidrettsutøvere, for å forklare det forsiktig. Etter at jeg fikk advarslene tok jeg «toppturen». Jeg ble andpusten, men turen opp var langt enklere enn jeg trodde på forhånd. Da jeg kikket ned på bygda Nordvågen omgitt av fjell og Prestevannet, fikk jeg en majestetisk følelse. Det var rått, spesielt i solskinn og blå himmel. Det ble noen turer i fjor, alltid gode opplevelser. Opplevelser jeg har festet på minnepinnen. 

Nå venter jeg på at snøen skal forsvinne slik at jeg kan få nye opplevelser fra den mektige utsikten. I fjor på denne tiden av året var snøen borte. I år sliten naturen litt mer med å ta unna nedbøren. Selv om det fortsatt er snø i løypa, nærmer det seg vår på «Nordvågen-fjellet». 


27. mai 2017. 

Dette turområdet er mye brukt. Personer går løypa daglig. Det er altså ikke en stor prestasjon å nå toppen.

#Livsstilsendring, #trimtur, #Nordvågen

Grenser for politikk, sett grenser for politikk!

Mine standpunkt i praktisk politikk er farget av mitt politiske grunnsyn, men jeg føler meg nokså moderat i mange sammenhenger. Selv om jeg etter egen mening er forsiktig, er jeg ytterliggående sammenlignet med mange politikere og borgere. 

Det er få saker som irriterer meg mer enn utspillene om skolemat, altså skattefinansiert skolemat, og skolefruktordningen. Jeg er ikke imot mat og frukt, men mener dette er noe foreldre og foresatte har ansvaret for. Hvis ikke foreldre og foresatte er skikket til å bestemme barnas kosthold, hva er de da skikket for? Det må være lov å stille spørsmålet. 

Debatten om skattefinansiert skolemat har pågått i flere valgperioder. Som et alternativ ble skolefruktordningen innført. Jeg har jublet for kutt i ordningen i denne valgperioden. Jeg vil sette klare grenser for politikk, altså en grense for hva politikerne skal drive med. Kosthold er uten tvil et privat anliggende, selv om det finnes barn og voksne som spiser usunt; noe jeg selv er eksempel på. Uansett skattefinansierte ordninger vil både barn og voksne bruke egen frihet på ulike måter. Det er vanskelig å vedta sunnhet med suksess, noe vi ser fra land med skattefinansiert skolemat. 

Den politiske malen for hvordan menneske skal opptre i livet, er mislykket. Vi er alle ulike og én mal fungerer ikke spesielt godt i en stor befolkning. 

Regjeringen, i regjeringens forslag til statsbudsjett, og stortingsflertallet med regjeringspartiene og Venstre/KrF, har i denne valgperioden økt de skattefinansierte utgiftene drastisk. Stortinget har aldri brukt mer penger enn i denne valgperioden. Etter at statsbudsjettene har blitt vedtatt, er det vanskelig å finne betydelige kutt i skattefinansierte ordninger. Skolefruktordningen er et unntak, selv om kuttene er små etter min mening. Likevel får regjeringen kritikk, kritikk fra Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen. Hun stiller spørsmål i Stortingets ordinære spørretime på onsdag om skolefruktordningen. 

Spørsmålet: 
«Et enkelt skolemåltid er et godt virkemiddel for å bidra til å utjevne sosial- og helsemessige forskjeller hos barn. Begrunnelsen for hvorfor regjeringen kuttet skolefruktordningen og er imot å innføre et enkelt skolemåltid, er ofte ?prioritering?. De 25 milliardene som er gitt i skattekutt er 10 317 prosent mer enn hva skolefruktordningen kostet. Hvorfor mener statsråden det er riktig å prioritere skattekutt fremfor et enkelt helse- og læringsfremmende måltid til elevene?» 



Hvorfor ikke plassere ansvaret der det hører hjemme, hos foreldre og foresatte? Det finnes andre ordninger for dem som ikke er i stand til å gi barna et variert og såkalt sunt kosthold. «Nye ordninger» forstørrer en stat som allerede er mer enn stor nok. 

#Kosthold, #skolefrukt, #skolemat, #skole, #barn, #foreldre 

Hvordan suge en gelemann

Endelig! Endelig er det fredag og den tradisjonelle sjokoladedagen. Etter en uke med mye jobb, lange dager og unnasluntring av faste måltider har jeg tenkt å nyte dagen maksimalt. Ja, jeg har droppet måltider denne uken. Ettersom jeg spiser litt middag og litt kvelds til faste tider, dropper jeg måltid når tidsskjemaet ryker. Denne uken har jeg gått glipp av flere av måltidene, noe jeg uten tvil kjenner på kroppen. Å droppe mat anbefaler jeg ikke. Det er farligere enn å være feit som faen. 

Selv om klokken så vidt har passert ti, ligger gelemennene klare i skålen til møtet med Solviks tunge og munn. Det finnes ingen fasit på hvordan spise gelemenn, men jeg har funnet min måte. En måte som til og med gjør min homofile katt misunnelig. 

Jeg tar en liten mann mellom fingrene, typen betyr lite. Laban er etniske gelemenn, mens Coop-typen er innvandrere. Jeg ser på mannen og sikler litt. Jeg lar tungen vandre mellom mannens relativt små føtter. Er det mer sukker igjen etter første slikk, gjør jeg det en gang til. Deretter biter jeg av føttene på mannen som ikke gjør motstand. Når føttene er av tar jeg resten av kroppen i munnen og suger hardt. Hvis den som sitter ved siden av meg, ofte Kjell Bendik Pedersen, gliser bredt, har jeg gjort det på en erotisk og deilig måte. Nam. 

Mer gay enn dette for en heterofile mann, er det umulig å bli. Garantert! 



#Livsstilsendring, #sjokoladefredag, #gelemann

Bannskapens mester

Jeg vet det var flere personer som var bedre på bannskap enn jeg var. Runar Terje Foslund var en legende for en del av oss som likte banneord. Selv om flere var bedre og grovere enn meg, var jeg uten tvil en av de bedre slik jeg husker det. 

En av de tingene min personlige trener, altså hun som hjalp meg livsstilsprosjektet, forventet var at jeg sluttet med bannskap. Hun hadde utvilsomt et poeng om at det er stygt å høre på banning. I tillegg hjelper det ikke særlig på de tingene vi bannes for. Jeg har tidligere hevdet at jeg har løst mange problem ved hjelp av bannskap; som for eksempel vunnet valg, snudd fotballkamper og kvinnelandslaget i håndball har vunnet OL-gull på grunn av mitt fargerike språk i tv-stolen. Selvsagt er påstandene usanne. Det eneste bannskap hjelper oss med, er at vi kan bli kvitt store mengder frustrasjon. 

Da min personlige trener kom med kravet eller ønsket, trodde jeg hun hadde klikket. Meg uten bannskap var like realistisk som at Leicester skal vinne Champions League sesongen 2017/2018. Altså helt umulig Jeg oppdaget raskt at jeg fikk gigantiske fremskritt i løpet av kort tid. I løpet av få uker var de verste ordene borte fra repertoaret. De stygge ordene ble erstattet med huff, fy og farsken. Jeg tror språket mitt har mistet litt farge, men jeg får fortsatt fram det jeg mener uten å bruke ordene h.....i.....s.....

Jeg kom faktisk så langt, at mens jeg var på tur på butikken en sjokoladefredag og jeg gikk i mine egne tanker, gled jeg på den glatte vegbanen. Mens jeg lå i lufta, og jeg lå i lufta en stund, tenkte jeg; pass hodet. Da jeg landet, landet jeg på ryggen og ble forslått. I landingsøyeblikket kom et lite huff fra munnen min. Et lite huff i fjor vinter ville ha vært en bannskapslekse av dimensjoner for få år siden.  

I dag, torsdag 25. mai om formiddagen, da jeg gikk trimturen var jeg deprimert og jentesur. Det er under én måned til sola snur, og vi har fortsatt vintervær på Magerøya. Det er verre enn jeg kan huske det har vært. Da jeg passerte svingen Hjellplassen, ble jeg møtt av stiv kuling og snøstorm. Selv om jeg har sluttet med bannskap, kom de verste ordene på rekke og rad mens jeg var på Hjellplassen-området. Det var virkelig deilig at jeg fikk blåst ut stygge ord i møtet med det grusomme været. Jeg bestemte meg kjapt for at jeg skulle banne helt til jeg kom til Nordvågen, en tur på vel 30 minutt. Jeg vet ikke hvor tusen banneord som kom i løpet av turen. Da jeg ankom Nordvågen fikk jeg snøen og vinden i ryggen på tur hjem. I tillegg hadde jeg gjennom ekstrem bannskap blitt kvitt masse frustrasjon over elendig vårvær på cirka 71 grader nord. Mens turen til Nordvågen var pyton i dag, var turen hjem ganske bra. Jeg hadde tross alt satt en uoffisiell verdensrekord i bruk av banneord. 


Vintervær i Honningsvåg, selv 25. mai 2017. 

Nå, altså himmelspretten om ettermiddagen, er jeg tilbake igjen slik eks-treneren ville ha meg, uten bruk av de verste og mest fargerike ordene. 

Under lørdagens trimtur vil jeg ha sol og noen varmegrader. Kroppen trenger virkelig klimaendringer! 

#Livsstilsendring, #trimtur, #Honningsvåg, #Nordvågen, #bannskap - masse bannskap. 

Litt Coca Cola ville gjort meg til supermann

Arbeidsmiljøloven og normal arbeidsuke med i underkant av 40 timer har aldri vært noe for meg. Et liv med 9-16-jobb må være noe av det kjedeligste som finnes, selv om jeg ser fordelene med dette for voksne med barn. Ikke er jeg spesielt voksen og ikke har jeg barn. 

Tidligere var nattarbeid uproblematisk i tillegg til vanlig jobb på dagtid. Da jeg var sliten foran datamaskinen spiste jeg sjokolade og drakk cola, og var klar for et par timer til før nytt inntak av det som er definert som usunt. Nå, med kun sjokoladefredager, kjenner jeg det på kroppen når det nærmer seg natt. Spesielt i perioder der jeg har mye gjøre. Våren, på kalenderen vår, har vært hektisk. 

Før var det mye gratisarbeid og dugnader i ulike sammenhenger. Jeg har vært egoistisk og trappet ned på dugnadsaktiviteten. Nå er det cash og økonomiske fordeler som gjelder. Jeg er tross alt et kapitalistsvin og stolt av det. Selv om jeg har trappet ned på gratisarbeid, henger fortsatt litt igjen. Denne natten bruker jeg på to foreninger, en lokal og en liberal som jobber med viktige saker. Klokken er i skrivende stund halv tre, og jeg har i alle fall fire timer igjen på oppgavene som må være ferdig i morgen. 

Jeg sitter med snusen og vannglasset. Akkurat nå kunne jeg gjort mye for å få for sjokolade og Coca Cola. Litt kalorier ville gjort meg om til supermann, tror jeg. Istedenfor for forfriskende og kald brus, er det vann som kommer i munnen. Dem som aldri har spist mye sjokolade eller drukket mye Coca Cola, har gått glipp av en del ja. Coca Cola, nam. 

Ja ja, natt til torsdag. Bare litt over et døgn igjen til en ny sjokoladedag. Jeg overlever med vann og snus, men fy; jeg gleder meg allerede stort til fredagen!

Solvik, fortsett å jobbe! 

#Livsstilsendring, #døgnrytme og sånn 

Hun snakket meg opp

Mens vi burde diskutert viktige saker handlet det meste om Nordkappmarsjen, marsjen på 3,5 mil fra Honningsvåg til Nordkapp-platået lørdag 10. juni. De andre møtedeltakerne ble skygger i vår marsjdiskusjon. Det oste frustrasjon av han som ledet møtet, men akkurat nå er marsjen viktigst. Det andre får vi ta når vi får tid, sånn cirka etter Nordkappmarsjen. 

Jeg er litt usikker på historien, altså da avtalen ble inngått om at vi skal gå Nordkappmarsjen sammen. Jeg innbiller meg at vi gjorde avtalen i festlig lag med altfor mange Black Russian i kroppen. Jeg har en uvane med å inngå avtaler når jeg har drukket Black Russian, spesielt når jeg har drukket mange Black Russian. Som regel er avtalene jeg inngår sjelden spesielt gunstig for meg. Da jeg gjorde avtalen om Nordkappmarsjen, måtte jeg vært god og brun. 

Jeg vet alt om hvor artig og tung turen fra Honningsvåg til Nordkapp-platået kan være. Jeg har gått marsjen to ganger, Første gang som ung og halv sprek gutt var uproblematisk. Gang nummer to sitter fortsatt i hodet. Jeg var fremdeles ung, men var blitt stor, sånn virkelig stor. Jeg var utrent og fyllesjuk. Det var en veldig, veldig, veldig vond fornøyelse. Formen i dag skal være bedre enn da jeg gikk marsjen med de vonde minnene. 

Selv om jeg regner formen som god, er det sammenlignet med meg selv for få år siden. Sammenligner jeg min form med andres fysiske form, blir det som å sammenligne med moped med en stor Volvo. Mopeden fungerer tilfredsstillende til sitt bruk, men Volvo er best på lengre strekninger. Enkelt og greit. 

Hun jeg skal gå sammen med, snakker ned seg selv for at min selvtillit skal øke. Det er tilfredsstillende med en opptur i marsjplanleggingen, men om det er spesielt smart er jeg mer usikker på. Hvis jeg virkelig er på en opptur når vi står på startstreken om vel to uker og jeg får problem underveis, kan det knekke meg psykisk. Om jeg tror jeg får en psykisk knekk i forbindelse med marsjen? Nei, egentlig ikke. Tror det må være verre hendelser enn marsj-problem før det går inn på meg. 

For øvrig har fotballgruppa et eget utvalg som jobber med Nordkappmarsjen 2017. Den gjengen jobber godt, og det er godt å se at noen tar tak i den gamle marsjtradisjonen i Nordkapp. Nordkappmarsjen burde vært én av de virkelig store hendelsene på Magerøya! 

Jeg selv, jeg gleder meg mest til 11. juni. 

Les også: Nordkappmarsjen nærmer seg 

#Nordkappmarsjen, #trimtur, #Livsstilsendring

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017
hits